De rundt åtti som var tilstede samt de som fulgte med på streaming,  fikk høre foredrag om bl.a. smittepress, resistensproblematikk, praktiske erfaringer og alternativer til dagens behandlingsregime og kontrollstrategier.

Peder Jansen fra Veterinærinstituttet innledet seminaret med «Reproduksjon av lakselus under nåværende kontrollregime. Han snakket bl.a. om utfordringer ved biomassetetthet, smittepress og lusetall. Han vist hvordan anleggstetthet og lokal behandlingsintensitet påvirker forekomsten av resistens mot lusemidler. Les mer på www.kyst.no

Tor Einar Horsberg fra NMBU snakket deretter om hvordan tilsynelatende vellykket behandling driver utviklingen av resistens. Han viste med sitt foredrag hvordan dagens luseforskrift der «første bud» er «Du skal ikke ha mer enn 0,5 prosent lus» virker mot sin hensikt og har ført til en ufornuftig bruk av legemidler fra næringens side for å imøtekomme myndighetenes krav. Feil bruk av lusemidler og for hyppige behandlinger har ført til resistente lusepopulasjoner ved at man utrydder all lus som er følsomme for lusemidler samtidig som de resistente lusene overlever. Han foreslo at alle tiltak i fremtiden bør prøves ut i simuleringsmodeller før de settes i verk i fullskala. Les mer på iLaks

Paul Midtlyng fra NMBU var også kritiske til dagens offentlige regime for lusebehandling og etterlyste nye effektive virkestoffer som er langtidsvirkende. Vi trenger stor bredde i metoder, både medikamentelle og ikke-medikamentelle, sa han.

Koordinator for lakselusgruppa på Veterinærinstituttet Randi Grøntvedt gav oss en oversikt over ulike ikke-medikamentelle tiltak mot lakselus og bruk og utfordringer ved disse. Næringa har ennå et godt stykke å gå når det gjelder å bruke disse, sa Grøntvedt.  Hun fortalte også hvordan tiltak under utprøving som for eksempel strømskjørt, snorkelmerd, avlusning med temperert vann (Thermolicer) og laser fungerer. Avslutningsvis presenterte hun en tiltakspyramide, der medikamentell behandling er siste tiltak.  Vi er ikke der nå, men det er dit vi ønsker å komme, sa hun. Veien videre er å finne en optimal kombinasjon av flere tiltak, Dette er viktig å fokusere på selv om nye legemiddel skulle komme på markedet, sa hun. Les mer på iLaks.no.

Flere av innleggene og den øvrige diskusjonen kom innom regelverket som styrer kontrolltiltakene med lus. Momenter som kom opp var svakheter ved og behovet for nytt telleregime, konsekvenser av den lave tiltaksgrensen som automatisk utløser behandling av hele anlegget og mulighetene for en mer individuell (lokalitets-) behandling (merdvis behandling) vs. synkroniserte behandlinger av store områder.  Det ble påpekt behov for strategisk tenking hvor alle de forebyggende tiltak og mer behandlingsrettede tiltak blir sett i sammenheng.

Muligheten for å bruke refuge populasjoner av lakselus for å øke mengde sensitive lus, ble diskutert med tydelige meningsforskjeller. Innlegg fra industrien viste at god kontroll med lusesituasjonen også kan oppnås gjennom strenge interne kontrollregimer, helhetlig tenking og høy motivasjon.     

Det ble også understreket at lakselus fort kan utvikle seg til å bli et stort velferdsproblem for fisken dersom en slapper av med dagens kontrolltiltak.

Dette var noen smakebiter, se mer i  de vedlagte powerpoint –presentasjonene. 

Program: 

Edgar Brun innleder lakselusseminar 6 okt 2015 foto Eivind Røhne	Peder Jansen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet Foto E. Røhn
Mange interesserte tilhørere på lakselusseminaret	Tor Einar Horsberg
Randi Grøntvedt, forsker og koordinator for lakselusgruppa ved Veterinærinstituttet

Alle foto: Eivind Røhne