Fiskehelserapporten 2015, som offentliggjøres i dag, 17. mars 2016, legger innledningsvis vekt på at Norge må ha oversikt og kontroll over truslene mot fiskehelsen og fiskevelferden skal næringen utvikle seg og vokse videre som del av norsk bioøkonomi.
I kjølvannet av nedgangen innen i olje- og gassektoren er bioøkonomien pekt på som en mulig erstatning for tapt vekstskapning og sysselsetting. Fra politisk hold ble det i 2015 lansert store vekstambisjoner for norsk oppdrettsnæring der fem til seks ganger større verdiskapning ble satt som politisk mål.
-Med økt vekst i produksjon må vi forvente at det vil oppstå nye helsetrusler. Da er det viktig at Norge har gode systemer for overvåkning av fiskehelsen slik at nye utbrudd og sykdommer oppdages tidlig, sier Brit Hjeltnes, fagdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.
-For å vurdere om fiskens helse er god eller dårlig, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i sykdomsoversikt, svinn og andre velferdsindikatorer. I tillegg kan situasjonen belyses ved å se på forbruk av medisiner og kjemikalier til sykdomsbekjempelse. Risikovurderinger som Veterinærinstituttets fiskehelserapport vil derfor bli stadig viktigere.
Foruten en gjennomgang av de ulike sykdommene sortert etter smittestoff og andre helseproblemer hos laksefisk i oppdrett inneholder rapporten egne kapitler for bl.a. endringer i smitterisiko og fiskevelferd. Siste del av rapporten tar for seg helsesituasjonen hos vill laksefisk.
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas