Nå må utvikling av ny analyseteknologi på dagsorden. Dette skriver Veterinærinstituttet som del av sitt høringssvar til Direktoratet for natrurforvaltning (DN) i forbindelse med risikovurdering av DAS-40278-9.
Modifisert for å tåle ugrasmiddel
Den genmodifiserte maislinjen DAS-40278-9 er utviklet for å tåle to typer ugressmiddel. Firmaet Dow AgroSciences mener at den kan gi bønder økt valgfrihet med hensyn til hvilke ugressmidler de ønsker å bruke.
Denne GMOen er en typisk representant både for en gammel og en ny generasjon GMOer. Typisk for den gamle, ved at planten er gjort tolerant for ugressmiddel. Typisk for en ny generasjon ved at de innsatte genetiske elementene aldri tidligere har vært benyttet i kommersielle GMOer.
Nye gener krever nye analysemetoder
Når det bare benyttes nye genetiske elementer vil GMOen ikke la seg avsløre med de analysemetodene som eksisterer og benyttes i dag. Hvis de som utvikler en GMO forteller hva de gjør, så kan det lages metoder som med stor sannsynlighet klarer å avsløre GMOen. Men, hvis man ikke får informasjon om hva som er satt inn i en GMO, står man overfor en ukjent GMO. En ukjent GMO er det omtrent umulig å avsløre.
Det er dessverre slik at mange land ikke har gode retningslinjer og rutiner for å registrere sine feltforsøk eller GMOer under utvikling. Likevel må vi forvente at forskere i disse landene er helt på høyden når det gjelder genetisk og molekylærbiologisk kunnskap. Det betyr at de kan velge blant et stort antall genetiske elementer som er mer eller mindre ukjent for de som skal avsløre GMO. Det er ingen tvil om at GMOer kan bli spredd utilsiktet fra feltforsøk til åkrer hvor det dyrkes mat og fôr. Derfor er det også sannsynlig at ukjente GMOer kan havne i mat og fôr.
Uten mulighet til å avsløre ukjente GMOer kan vi ikke føre kontroll med overholdelse av regelverk. Ukjent GMO på avveie kan også tenkes å utgjøre en risiko for helse og miljø.
Mangelfull søknad
Når det gjelder vurderingen av GMOen DAS-40278-9 påpeker Veterinærinstituttet at søknaden er mangelfull på flere punkter:
- Det bør undersøkes bedre om genmodifiseringen kan gi utilsiktede genprodukter.
- Det bør undersøkes om parallell bruk av flere ulike ugressmidler kan gi kombinasjonseffekter som er vesentlig sterkere enn summen av effekter av de enkelte ugressmidlene.
- Dokumentasjon knyttet til spørsmål om bærekraft, etikk og samfunnsnytte er utilstrekkelig.
Les Veterinærinstituttets høringssvar til DN om GMOen DAS-40278-9
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Arne Holst-Jensen, forsker dr.scient., fagansvarlig GMO
Tlf. 23 21 62 43