Parasitten Gyrodactylus salaris ble innført til regionen via infisert settefisk, og ble første gang påvist i elva Vefsna i 1978. Parasitten spredte seg etter hvert til 9 andre elver i regionen.
Tiltakene for å utrydde parasitten i smitteregionen har vært kjemisk behandling med CFT-Legumin, som inneholder virkestoffet rotenon. Til sammen ble det brukt i overkant av 276 tonn CFT-Legumin, og av dette ble nærmere 239 tonn brukt ved behandlingen av innsjøene i Fustavassdraget med tilløpselver. Rotenonbehandlingene ble i hovedsak gjennomført i årene 2011-12, men flere mindre vassdrag ble behandlet tidligere enn dette, og den første behandlingen ble gjennomført allerede i 1996. Strategien har vært å behandle elvene to ganger, for innsjøene ble det vurdert å være tilstrekkelig med en gangs behandling. I forkant av behandlingene har det blitt gjennomført et omfattende forarbeid med blant annet kartlegging og overvåking av parasittens utbredelse, kartlegging av vannveier, grunnvannsundersøkelser, undersøkelser ved hjelp av sporstoff og vannføringsmålinger.
I 2009 ble parasitten påvist på røye i Fustvatnet i Fustavassdraget, og videre undersøkelser påviste parasitten også i Ømmervatnet i samme vassdrag, og det mellomliggende Mjåvatnet ble da også inkludert i utbredelsesområdet. Påvisningen i innsjøene førte til at det måtte planlegges en behandling som var langt mer omfattende enn først forutsatt.
Behandlingene medførte faglige utfordringer som gjorde at nye kartleggings- og modelleringsmetoder ble tatt i bruk, og nytt behandlingsutstyr ble utviklet. Erfaringene vil komme til nytte ved senere behandlinger av både elver og innsjøer.
Parallelt med bekjempelsestiltakene har det pågått et omfattende arbeid for å ta vare på fiskebestandene i vassdragene. Laksebestandene har gjennom en årrekke vært sterkt redusert av parasittinfeksjonen, og strategien har vært å bevare de resterende bestandene i levende genbank. Avkom av fisken herfra vil bli tilbakeført til vassdragene nå når behandlingene er avsluttet, enten som rogn eller settefisk. For sjøørret har det blitt fulgt flere strategier. I flere år har gentestet og saltbehandlet sjøørret blitt sluppet opp ovenfor stengte fisketrapper for å kunne gyte i disse områdene utenfor behandlingsområdet. En betydelig mengde sjøørret ble også fisket opp i forkant av behandlingene og plassert i merd i sjøen, og sluppet ut igjen etter behandlingene hvert år. Også rogn av stasjonær ørret og røye i innsjøsystemene ble lagt inn i klekkeri, og i tillegg ble ørret flyttet til områder som ikke skulle behandles.
Friskmelding av elvene kan tidligst skje fem år etter siste behandlingsår. Først da kan man med sikkerhet si om parasitten er borte fra elvene. Bekjempelsestiltakene følges nå opp med en tett overvåking av laksebestandene i de behandlede vassdragene gjennom et friskmeldingsprogram som Veterinærinstituttet gjennomfører på oppdrag fra Mattilsynet. Reetablering av fiskebestandene er påbegynt, og vil pågå for fullt de kommende årene. Reetableringsplanen strekker seg frem til 2023, og økosystemene i Vefsnaregionen vil da forhåpentligvis være gjenopprettet etter skadene som fulgte introduksjonen av Gyrodactylus salaris.
Kontaktpersoner: