Meldrøye er en av verdenshistoriens mest beryktede sopp, og har i gammel tid forårsaket lemlestelse og massedød hos mennesker og dyr som fikk i seg kornprodukter med meldrøye. Det er velkjent at meldrøyeforgiftning kan forårsake aborter, koldbrann, tap av lemmer og i verste fall død som følge av de giftstoffene denne soppen produserer.
Meldrøye infiserer korn og gress ved blomstring, og omdanner korn/frø til svartfiolette sklerotier (overlevelsesorganer) som blant annet inneholder sterkt giftige meldrøye-alkaloider.
Undersøkelsen ved Veterinærinstituttet viser at det undersøkte høyet (som stammet fra plastpakket høy fra en anerkjent fôrprodusent) var at god kvalitet med unntak av det betydelige innslaget av sklerotier i frøaksene. Dette kan tyde på at høyet fra denne pakken var slått etter påbegynt frøsetting, eller at graset besto av en aldersblanding av gras (før og etter frøsetting). Det ble totalt funnet 0,033% (tørrvekt) sklerotier i høyet, men dette kan være et underestimat. I EU er det en grense på 0,1% for meldrøye i alt kornbasert fôr, mens f.eks. USA og Canada har grense på 0,03 % i korn.
Bruk av sertifisert korn og meldrøyeherdige kornsorter, sprøyting og tilpassede innhøstningsmetoder har lenge holdt meldrøyeproblemer i landbruket på et minimum. Av samme årsak finnes det ingen pågående kontrollprogrammer, nasjonale grenseverdier eller tilpassede rutinemetoder for påvisning av meldrøye i norsk mat og fôr. I gras finner man en del meldrøye i utmark på høsten og vi har bl.a. sett forgiftninger på hjortedyr som har resultert i koldbrann og tap av lemmer.
Timotei (Phleum pratense) er en av de mest brukte grasartene innen produksjon av høy (tørrhøy og ensilasje) i nordiske land. I likhet med majoriteten av alle arter i grasfamilien (Poaceae) er timotei ofte utsatt for meldrøyeinfeksjon. I dyrket gras har aksene normalt ikke rukket å bli modne før det slås. Siden de giftige meldrøyesklerotiene utvikles parallelt med frøsetting, er det bare når graset inneholder fullmodne aks ved innhøsting at meldrøye kan bli et vesentlig problem i fôret.
Infeksjon med meldrøye skjer i to etapper.
Sklerotiene vil, i likhet med frø, falle ned på bakken om høsten, og fungerer som soppens overlevelsesorgan gjennom vinteren. Om våren gir de opphav til et knappenål-lignende soppfruktlegeme som produserer kjønnede sporer som spres med vinden. Sporene vil infisere tidligblomstrende grasplanter. Tidlig infiserte planter vil i sin tur gi opphav til neste stadium: honningduggstadiet. Infiserte grasblomster vil da avgi en klissete “honningdugg” som inneholder ukjønnede soppsporer av meldrøye. Disse sporene vil spres både av insekter og via regndråper.
Ideelle forhold for meldrøyeangrep innebærer en fuktig vår, og en fuktig og gjerne kjølig sommer. Sklerotiene trenger fuktig jord for å danne soppfruktlegemer og kjønnede sporer. Deretter vil en kald og fuktig sommer være ideelt for honningduggstadiet: Regnet vil bidra til økt sporespredning og gunstige vekstvilkår for sopp, og det kjølige været vil forlenge blomstringsfasen og dermed også tidsvinduet for mulig meldrøyeinfeksjon. 2011 var derfor et “godt” år for meldrøye i Norge, og et katastrofalt år for norsk fôrproduksjon. Så langt ser dessverre også 2012 ut til å bli gunstig for meldrøye. Om en slik værtype blir vanligere på grunn av klimaendringer, er det viktig å kartlegge nye situasjoner og farer som kan oppstå med denne soppen. Observasjoner indikerer at kantvegetasjoner rundt mange åkerlandskap i Norge består av sterkt meldrøyeinfisert gras. Dette innebærer en risiko for videre smitte av avlingen dersom kantvegetasjon blandes inn ved innhøsting.
Meldrøye er kjent for produksjon av giftige alkaloider. Men ny forskning ved Veterinærinstituttet har også avslørt at meldrøye i tillegg produserer såkalte indol-diterpener. Disse kan forårsake nevrologiske problemer som kraftige skjelvinger og epilepsilignende anfall. Slike gifter produseres også av enkelte muggsopp innen slektene Penicillium og Aspergillus som kan dannes ved suboptimal lagring av fôr. Nevrologiske problemer hos dyr kan dermed skyldes en rekke lignende soppgifter alene eller i samspill, og de kan dannes av ulike sopp som kan komme inn i fôret på ulike stadier fra plantevekst til lagret fôr.
Fôrprodusentene bør være spesielt oppmerksom på følgende for å unngå meldrøye i høybasert fôr
1) Slå graset før frøsetting. Umodne aks vil aldri ha rukket å utvikle de giftige meldrøyeskerotiene. Sklerotiene utvikles parallelt med frøene.
2) Ved konvensjonell drift slås graset normalt to ganger i sesongen (juni og august). Ved slåtten i august er det spesielt viktig å unngå innblanding av gammelt, modent gras fra åkerkant eller uslåtte “øyer” fra første slått. Disse kan inneholde til dels mye meldrøye.
3) Ved økologisk drift slås graset normalt kun én gang i sesongen fordi graset vokser saktere i fravær av kunstgjødsel. Ved slik driftsform er det svært viktig å slå graset før det går i frøsetting framfor å vente “så lenge som mulig” for å maksimere volum.
Husdyreiere bør være spesielt oppmerksom på følgende for å oppdage meldrøye i høy og ensilert grasfôr
1) Sjekk jevnlig hvordan høyet ser ut. Se spesielt på aksene. Umodne aks er aldri et problem, mens modne aks kan medføre risiko. Dersom du oppdager svarte strukturer som vist på bildet, ta kontakt med Veterinærinstituttet for nærmere vurdering.
2) Meldrøye kan opptre i høy som tilsynelatende er at topp kvalitet, så problemet avsløres ikke av vond lukt eller tegn på muggdannelse. Vær også oppmerksom på at tradisjonelle fôranalyser for hygienisk kontroll ikke fanger opp innslag av meldrøye. Årvåkenhet hos brukerne er derfor vesentlig for å oppdage problemet.
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Aksel Bernhoftfôransvarlig
Silvio Uhlig for spørsmål om meldrøyegiftene og virkning på dyr
Trude Vrålstad for spørsmål om soppen, vekstforhold og råd om tiltak for å redusere smitterisiko.