MRSA-bakterier er en type multiresistente bakterier som kan gi ulike typer infeksjoner hos dyr og mennesker. Om en ikke finner et antibakterielt middel som virker kan sykdommen ha dødelig utgang. I Norge er bakteriestammen ofte omtalt som multiresistente stafylokokkbakterier, og fagtermen er meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA).
Siden man i 2003 for første gang oppdaget MRSA-bakteriene hos dyr i Europa har spredningen vært eksplosiv. I Nederland og flere land i mellom-Europa er MRSA blitt et stort problem, og bakteriene er så å si umulig å bli kvitt. MRSA- bakteriene kan smitte mellom mennesker og dyr.
- MRSA-spredningen i Europa er en konsekvens av åpent marked og intensiv dyredrift. Handel og annen transport av dyr fører til spredning av smitte, og intensiv drift med for eksempel utstrakt bruk av antibiotika gjør dyrene mer utsatt, sier Madeleine Norström ved Veterinærinstituttet.
Norge har liten import av produksjonsdyr og en gjennomgående restriktiv holdning til antibiotikabruk. Imidlertid er det en del forflyttning av sports- og familiedyr mellom Europa og Norge. Bakterien er kun funnet hos en hest i 2002. Helt sikker kan man imidlertid ikke være. Det er ikke gjort systematiske undersøkelser for MRSA i Norge.
- Kanskje det største problemet med MRSA er at individer med normalt immunforsvar ikke blir syke, men kan være bærere av bakterien og smitte andre. Når bakterien finnes ute i samfunnet vil den være svært vanskelig, om ikke umulig å kontrollere, sier Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet.
Antibiotikaresistens er generelt et økende problem både hos mennesker og dyr på verdensbasis, og det er grunn til å ta overforbruk av antibiotika svært alvorlig. Dette ble understreket på et seminar om MRSA ved Veterinærinstituttet nylig. Leger og veterinærer har et spesielt ansvar for forsvarlig bruk av antibiotika.
Faglig bekymring
Forskere fra flere europeiske land var samlet ved Veterinærinstituttet nylig for å diskutere problematikken. En av de toneangivende forskerne på området, professor Dik Mevius, fortalte om problemene MRSA-bakterien hos gris og andre produksjonsdyr i Nederland. Problemet er nå så stort at yrkesgrupper som har tilknytning til husdyrhold må undersøkes for forekomst av MRSA før de kan bli innlagt på sykehus. Det tar tid å få svar på testene, og det kan være et problem ved f.eks akuttinnleggelser.
Det er overforbruk av særlig bredspektret antibiotika som får skylden for spredningen av MRSA. - Antibiotikaresistens kan unngås om en bare bruker antibiotika når det er nødvendig, og at en bruker den rette typen antibiotika på den rette måten, sa administrerende direktør ved Veterinærinstituttet, Roar Gudding, da han åpnet seminaret.
- I Norge har man kun hatt et tilfelle av MRSA-bakterien hos dyr, men det er ikke gjort mange undersøkelser foreløpig. Det er stort behov for å kartlegge situasjonen i Norge, og få på plass kontrolltiltak, sier Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet.
Norge har siden midten av 90-tallet hatt en restriktiv bruk av antibiotika på produksjonsdyr. Forbruket er gått ned med 40% siden 1995. Når det gjelder familiedyr er situasjonen imidlertid en annen. Her er det utstrakt bruk av bredspektret antibiotika. Ofte er veterinærer ikke klar over problemene knyttet til MRSA og antibiotikaresistens.
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet
Madelaine Norström, forsker og koordinator NORM-VET, Zoonosesenteret
Tel: 23 21 64 82
E-post: madelaine.norstrom@vetinst.no
Marianne Sunde, forsker, seksjon for bakteriologi
Tel: 23 21 63 81
E-post: marianne.sunde@vetinst.no