Når man står overfor oljeskadd fugl har man tre alternativer:
1. Å ikke gripe inn
2. Avlive tilsølt fugl
3. Rehabilitere
Å ikke gripe inn vurderes som lite aktuelt fra et dyrevelferdsmessig synspunkt, og oljeskadde fugler bør fanges inn for avliving eller rehabilitering. Nedskyting i felt skaper unødig stress i fuglepopulasjonen og bør unngås. Kompetent personell må stå for innfangingen. For mange oljeskadde fugler vil rask og kompetent avliving etter innfanging være best for dyrevelferden.
Det å bli tilsølt av olje, fanget inn, transportert, vasket og håndtert av mennesker, for deretter å bli holdt i fangenskap en periode før tilbakeføring til naturen, vil være en svært stressende påkjenning for fuglene. Moderne rehabiliteringsprosedyrer innebærer en omfattende håndtering og behandling av fuglene. Rehabilitering er ressurskrevende, og om man velger denne løsningen må anerkjente prosedyrer følges nøye for å kunne ivareta dyrevelferden.
Det er likevel neppe mulig å gjennomføre rehabilitering uten at enkeltindivider vil kunne lide, og avliving må derfor vurderes som et aktuelt alternativ under hele rehabiliteringsprosessen. Andelen fugler som slippes fri etter rehabilitering (overlevelsesprosenten) har variert mellom 53 % og 86 %. Fugler som må avlives eller dør under rehabilitering, bør obduseres av viltpatologer.
Erfaringer så langt kan tyde på at enkelte arter gjennomgående takler dette bedre enn andre. For å ivareta dyrevelferden på beste måte, er det helt nødvendig at rehabiliteringsaksjonen er svært godt organisert og utføres av profesjonelle team med spesialkompetanse. Fasilitetene må være gode og med nødvendig utstyr tilgjengelig. Man må gjennomføre forebyggende tiltak for å unngå at fuglene får skader og infeksjoner under sitt opphold i fangenskap.
Mattilsynet må føre tilsyn og kontroll med rehabiliteringssentra, og det bør stilles krav til offentlig godkjenning av anlegget, personell og prosedyrer før rehabilitering igangsettes. Optimalt sett bør Mattilsynets personell føre daglig tilsyn mens rehabiliteringsarbeidet pågår.
I rapporten beskrives oljens skadelige effekter på fugl, moderne rehabiliteringsprosedyrer, resultater av tidligere rehabiliteringer i Norge og kunnskap som finnes om langtidsoverlevelse etter rehabilitering. Til slutt er de dyrevelferdsmessige aspektene/utfordringene rundt innfanging, avliving og rehabilitering vurdert.
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Cecilie Mejdell
23 21 63 91/917 02 855
cecilie.mejdell@vetinst.no