I 2012 og 2013 ble det gjennomført et prosjekt finansiert av FHF og Skattefunn midler, der planktonduk ble testet i 6 forsøk på 5 forskjellige lokaliteter i Nordland (Nordlaks oppdrett, Cermaq Norge (tidl.Mainstream) og Nova Sea lokaliteter). Nordlaks Oppdrett var prosjektleder, mens Vesterålen fiskehelsetjeneste var ansvarlig for gjennomføring. Veterinærinstituttet har gjennomført analyse av data fra feltforsøkene.
I prosjektet er det testet ut hvor effektivt planktonduk med skjørtelengder på seks og ti meter rundt merder beskytter laksen mot påslag av lus. Konklusjonen er at bruk av planktonduk effektivt kan bidra til å redusere smittepress innenfor et område og at planktonduker med skjørtelengder på 10 meter har størst effekt.
‒ Det er imidlertid viktig å ta med seg at effekt av planktonduk vil variere fra dag til dag og fra lokalitet til lokalitet, forteller Randi N. Grøntvedt forsker og koordinator for Veterinærinstituttets lakselusgruppe.
‒ I denne feltutprøvingen ble det verken observert betydelig lave oksygennivåer eller negative helsemessige tilstander som følge av bruk av planktonduk, og oppdretterne forteller at de praktiske erfaringene har vært gode.
Helse og velferd til fisk som går i merd med skjørt vil bli fulgt opp i videre utprøving av planktonduk som nå gjøres av oppdretterne.
‒ Vi anbefaler imidlertid å sørge for god overvåkning av oksygennivå ved bruk av planktonduk, da det kan være ulike forhold ved ulike lokaliteter. Men hovedkonklusjonen fra prosjektet er klar: Planktonduk gir en kontinuerlig skjerming mot smittsomme luselarver, såkalte kopepoditter og er et godt verktøy for å forebygge mot påslag av lakselus, sier Grøntvedt.
Brukte smittepressmodell for å beregne effekt
For å teste hvordan planktonduk kan redusere smittepress, er det brukt en smittepressmodell utviklet ved Veterinærinstituttet. Smittepress blir beregnet på bakgrunn av temperatur, antall voksne hunnlus, antall fisk og avstand mellom anlegg.
‒ Vår metode beregner antall luselarver (kopepoditter). Dette er et frittlevende stadium av lusa der den oppholder seg i vannmassene og lett kan smitte fra fisk til fisk. Det er disse luselarvene som utgjør det faktiske smittepresset. Disse luselarvene er bitte små, vanskelige å finne i vannmassene og ikke mulig å telle, men vår nye beregningsmodell gjør det likevel mulig å tallfeste dem og slik også beregne smittepress, forteller Grøntvedt
Jakter på optimal bruk av «skjørt»
Erfaringer fra tidligere pilotforsøk (2011) med 10 m dype planktonduker gav gode resultater når det gjaldt å hindre larvene i å slå seg på laksen. På bakgrunn av dette var det ønskelig å prøve ut planktonduk ved flere lokaliteter og undersøke om bruk av 6 meter dype skjørt ville gi lik effekt som 10 meter dype planktonduker. En antok at kortere duker kunne redusere en eventuell risiko for lave oksygen nivå for fisken.
Bjarne Johansen, miljøkoordinator ved Nordlaks oppdrett, forteller at hovedmålet for prosjektet har vært å finne hva som er optimalt ved bruk av planktonduk som avskjerming og å dokumentere effekt av 6 og 10 meter dype skjørt,
Videre var det en målsetting å teste ut bruk av planktonduk rundt merder med stor fisk andre året i sjø.
‒ Forsøkene vi har gjort i prosjektet bidrar til å utvikle driftsprotokoller for bruk av planktonduk gjennom hele produksjonssyklusen. Vi tar nå i bruk planktonduk på de fleste av våre lokaliteter i Nordland, til sammen åtte lokaliteter i henholdsvis Tysfjord, Lofoten og Vesterålen i 2014. Strategien her er å dekke inn alle merder innenfor områder hvor vi kan forvente spredning av lakselus mellom lokalitetene. Med denne strategien reduserer vi sannsynligvis lusepresset i områdene betydelig, og samtidig også behovet for medikamentelle tiltak mot lakselus, sier Johansen.
Fiskehelsesjef Karl Fredrik Ottem i Cermaq Norway AS (tidligere Mainstream),forteller at deres plan for bruk av luseskjørt i 2014 og fremover vil være på flere anlegg først og fremst i Nordland i områder der de erfaringsmessig har litt lus.
‒ Planktondukene vi vil benytte oss av vil være 10 meter dype ettersom prosjektet har vist at de gir best beskyttelse. Vårt fokus er å minske bruken av kjemikalier da bruken av dette også i våre øyne er lite bærekraftig på både kort og lang sikt, sier fiskehelsesjef Karl Fredrik Ottem i Cermaq Norway AS (tidligere Mainstream).
Samarbeidspartnere:
Martin Næs *, Vesterålen Fiskehelsetjeneste *Nå ansatt i Novartis
Randi N Grøntvedt, Veterinærinstituttet
Anja B Kristoffersen, Veterinærinstituttet
Bjarne Johansen, Nordlaks Oppdrett