Fredag 12. august gikk Mattilsynet ut med mistanke om krepsepest etter funn av en ulovlig introdusert signalkreps i Skittenholvatnet i Hemne kommune (Sør-Trøndelag). Denne nordamerikanske krepsearten er svartelistet i Norge, og er som regel bærer av eggsporesoppen Aphanomyces astaci som forårsaker krepsepest. Veterinærinstituttet kan nå bekrefte at signalkrepsen fra Skittenholvatnet også var bærer av krepsepest. De molekylære analysene påviste krepsepestagens i alle undersøkte vev av krepsen, inkludert i halevifte, gangbein og mykt skall (kutikula) under buken. Mattilsynet vil nå vurdere å innføre en soneforskrift som vil gi restriksjoner for aktivitet i området. Se mer om dette på Mattilsyntes hjemmeside.
Det er foreløpig ikke kjent om funnet av signalkreps i Sør-Trøndelag representerer en etablert bestand, eller om bestanden over tid vil bli borte på grunn av rekruteringsproblemer. I sistnevnte tilfelle er Skittenholvatnet å betrakte som et aktivt reservoar for krepsepestsmitte. Det bør derfor gjøres en undersøkelse av bestandsstatus for signalkreps i dette vannet. Nye metoder utviklet ved Veterinærinstituttet kan nå også påvise og kvantifisere krepsepestsporer direkte i vann. Dette kan gi en indikasjon på sporemengden i vannmassene, og dermed smittepotensialet og smitterisiko.
I Norge er signalkreps tidligere påvist i Dammane landskapsvernområde i Brevik (2006), Øymarksjøen i Haldenvassdraget (2008), og på Oustøya i Bærum (2009). Både i Dammane og på Oustøya er det foretatt en sanering som etter all sannsynlighet har utryddet den ulovlige krepsen. I Haldenvassdraget er derimot sanering ved hjelp av kjemikalier verken praktisk mulig eller økologisk forsvarlig. Her foregår i stedet et kontrollert tynningsfiske i et forsøk på å hindre bestanden i å spre seg. Signalkrepsen i Haldenvassdraget er også bærere av krepsepest, og utgjør en konstant trussel mot andre edelkrepspopulasjoner i vassdraget oppstrøms Ørje sluser.
Om Skittenholvatnet i Hemne inneholder en vital bestand med pestbærende signalkreps blir dette Norges andre kjente reservoar for krepsepestsmitte. Imidlertid utgjør ikke Skittenholvatnet noen stor trussel for Sør-Trøndelags etablerte edelkrepslokaliteter, Kyvatnet og Jonsvatnet, da vannene ligger i god avstand fra hverandre uten fysisk kontakt. Det vil imidlertid være svært viktig å følge påbud om desinfeksjon av utstyr som er brukt i Skittenholvatnet for å hindre spredning av krepsepest.
Ler mer om saken på Mattilsynets hjemmeside
Relatere lenker til saken:
Mattilsynet - Mistanke om krepsepest i Sør-Trøndelag
Veterinærinstituttet - Ulovlig signalkreps i Sør-Trøndelag – er de bærere av krepsepest?
Les også
Veterinærinstituttet temaside om krepsepest
Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet: