De siste dagene har det vært skrevet en del om funn av hemoragisk septikemi-virus (VHSV) i sild. Veterinærinstituttet ønsker å oppklare følgende momenter:

• Funn av VHSV på sild har ikke konsekvenser for Norges fristatus.
• VHSV kan tenkes å smitte fra marin fisk. Utbruddet i Storfjorden er trolig det første tilfellet der smitte av VHSV fra marin fisk har ført til sykdomsutbrudd i norsk oppdrettsfisk.
• Forskjellige genotyper sier ikke noe om hvor syk fisken blir.

Funn av VHSV på sild har ikke konsekvenser for fristatus.

Det er gjennomført flere undersøkelser av marin fisk i Europa for å kartlegge forekomsten av VHSV, og viruset er funnet i flere arter, men i en liten andel av undersøkt fisk. Virus er også påvist i marin fisk fra norske farvann i svært lave forekomster.

Dersom VHSV nå er funnet i sild i Norge, bekrefter dette tidligere funn.

Utbrudd av meldepliktig sykdom skal rapporteres til Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). Denne registreringen omfatter bare fisk i akvakultur, og påvisning av VHSV i villfisk meldes ikke inn.

Slike funn får derfor ikke konsekvenser for et lands fristatus for VHS.

VHSV kan tenkes å smitte fra marin fisk. Utbruddet i Storfjorden er trolig det første tilfellet der smitte av VHSV fra marin fisk har ført til sykdomsutbrudd hos laksefisk i norsk oppdrett.

Viruset som er isolert fra regnbueørret under sykdomsutbruddet som pågår i Storfjorden er av genotype III, en genotype som ikke tidligere er funnet i forbindelse med sykdomsutbrudd hos laksefisk. Viruset har trolig sin opprinnelse i marin fisk, men man vet ikke når og på hvilken måte smitteoverføringen har skjedd.

Fôring med infisert marin fisk kan være en aktuell smittevei til regnbueørret. Norge har derfor et lovverk om fôrvarer som blant annet har som formål å hindre mulig smitteoverføring med fôr.

I Norge blir alle oppdrettslokaliteter med arter som er mottakelige for VHS undersøkt regelmessig for forekomst av VHSV ved dyrking fra prøvemateriale i cellekultur. Dette overvåkingsprogrammet har pågått siden 1994, uten positive funn.

Dette viser at smittepresset fra marin fisk hittil ikke har ført til sykdom hos laksefisk. Tilfellet i Storfjorden er det første utbruddet på norsk oppdrettsfisk der man kan mistenke at smitten har sin opprinnelse i marin fisk.

Forskjellige genotyper sier ikke noe om hvor syk fisken blir

Hemoragisk septikemi-virus (forkortes VHSV etter det engelske viral haemorrhagic septicaemia virus) blir også omtalt som Egtvedsyke-virus, og tilhører slekten Novirhabdovirus innen virusfamilien Rhabdoviridae.

Viruset forårsaker sykdommen hemoragisk septikemi (VHS), først og fremst hos regnbueørret. De siste 20-30 årene er viruset isolert fra et stort antall ville fiskearter, både marine og fra ferskvann.

Med isolert virus menes her VHSV isolert i cellekultur, hvilket indikerer at viruset er infeksiøst. VHSV isolert fra marine arter kan ikke skilles serologisk fra virus isolert fra VHS-utbrudd i regnbueørret.

Det er generelt nært genetisk slektskap mellom marine isolater og isolater fra fisk i ferskvann. Selv med begrenset genetisk variasjon kan VHSV-isolater likevel inndeles i ulike grupper, kalt genotyper. Inndelingen i genotyper er basert på sekvensanalyser av det såkalte G-genet, som koder for et av de viktigste overflateproteinene på viruset.

Resultatene fra de genetiske undersøkelsene har vist at VHSV fra marine fiskearter i store trekk har gruppert seg noe forskjellige fra VHSV fra regnbueørret. Inndelingen i genotyper gir ingen informasjon om i hvilken grad viruset er sykdomsfremkallende (patogent) for ulike fiskearter. Dette må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.

Hittil er det beskrevet fire hovedgrupper av VHSV. Genotype I er igjen delt inn i flere undergrupper, men bare de to viktigste vil bli omtalt her:

• Genotype I-a omfatter VHSV isolert fra regnbueørret i Danmark og andre europeiske land. Kjente isolater i denne gruppen betraktes som svært patogene for regnbueørret.
• Genotype I-b er bl.a. isolert fra torsk i Østersjøen (1979, 1996) og Lille Belt (1979), fra sild i Østersjøen og Den Engelske kanal (1996), Nordsjøen (1998), Skagerak (1997 og 1999), Kattegat (2000), samt fra noen andre marine arter i samme områder. Denne genotypen ble også påvist i forbindelse med utbrudd av VHS hos regnbueørret i et sjøanlegg i Sverige (Kattegat 1998 og 2000).
• Genotype II er isolert fra bl.a. sild og brisling i Østersjøen (1996).
• Genotype III er isolert fra torsk (1993) og fra hyse (1995) i Nordsjøen, fra sild i Skagerrak og hvitting i Nordsjøen (1997), og fra piggvar i Irland (1997). Viruset som forårsaket utbrudd av VHS hos piggvar i oppdrett i Skottland (1994) var av denne genotypen. VHSV isolert fra det aktuelle utbruddet av VHS hos regnbueørret i Storfjorden tilhører også genotype III.
• Genotype IV er bare isolert i Nord-Amerika, hittil ikke i Europa. Fra 2005 har denne genotypen forårsaket utbrudd med høy dødelighet på flere arter ferskvannsfisk i The Great Lakes, og er tidligere isolert fra stillehavslaks (1998).

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet

Avdelingsdirektør Brit Hjeltnes
Mobil: 918 89 376
E-post: brit.hjeltnes@vetinst.no

Seksjonsleder Atle Lillehaug
Mobil: 918 71 672
E-post: atle.lillehaug@vetinst.no