Det er fremdeles et uforholdsmessig høyt antall fisk som dør under produksjonsfasen. En stor del av dette tapet skyldes infeksjonssykdommer og produksjonslidelser. I sjøvannsfasen er det totale tapet anslått til å ligge på mellom 15 og 20 %. Variasjonen mellom anlegg og tall fra blant annet Færøyene, viser at det er fullt mulig å redusere dette tallet. Fokus på kvaliteten av settefisken, skille mellom årsklasser, synkronisert brakklegging, minimal flytting av sjøsatt fisk og samarbeid om bekjempelsestiltak er viktige.
For laksefisk har pankreassykdom (PD) i flere år vært et dominerende sykdomsproblem. Næring og forvaltning har lagt ned et stort arbeid i sykdomsbekjempelse. I 2010 opplevde vi en miniepidemi i Ryfylkeområdet, noe som førte til at antall sykdomsutbrudd økte fra året før. Likevel var det generelt mindre sykdomstap. En videre spredning nordover ble forhindret, og det ser ut til at sykdommen er utryddet fra et område med gjentatte utbrudd i Nord-Norge.
Antall utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA) gikk igjen tilbake, men det finnes fortsatt et kjerneområde for sykdommen i Nord-Norge. Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er ikke lenger en meldepliktig sykdom, men tapene som følge av denne sykdommen var store også i 2010, med aggressive utbrudd av sykdommen i enkelte regioner. Både for denne og de ”nye” virussykdommene som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS), bør det vurderes om det er mulig å utvikle en samordnet bekjempelsesstrategi.
Også i 2010 var en av de største utfordringene infeksjoner med lakselus. Problemene med nedsatt følsomhet og resistensutvikling økte, og det ble utover høsten registrert store mengder lakselus. For å kontrollere lakselusproblemet er det behov for en samordnet bekjempelses­strategi, som igjen krever et krafttak av hele oppdretts-Norge for å utvikle en helsemessig mer robust næringsstruktur. Nye medikamenter er nødvendige, men vil bare kunne gi oss et pusterom for å få andre bekjempelsesstrategier på plass.
Økt bruk av leppefisk vil ha sin naturlige plass i dette arbeidet, men vil også kunne gi økt mulighet for andre sykdomsproblemer og smittespredning. Over tid kan vaksine bli et viktig virkemiddel. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til både utviklingstid og effekt. Det er viktig å få pålitelige tall for resistensutvikling av lakselusmidler. Ikke minst er dette av betydning for å kunne evaluere effekten av tiltak. Et offentlig overvåkningsprogram er under oppstarting, og vi er helt avhengige av at fiskehelsetjenestene og næringen aktivt rapporterer inn mulig resistensutvikling og behandlingssvikt.
Mange av de sykdommene vi i dag kjenner fra oppdrettsfisk, ble først påvist hos villfisk. Eksempler på dette er bakteriell nyresyke (BKD) og vibriose. For en rekke av virussykdommene har vi funn som peker mot at også disse har sin opprinnelse og sitt reservoar i sjøen. - Det kan derfor være at vi er tjent med å innføre smitteatskillende tiltak, skriver fagdirektør Brit Hjeltnes i sin innledning. -Om dette er landbaserte anlegg eller andre innovative konstruksjoner, gjenstår å se, avslutter hun.
Les rapporten Helsesituasjonen hos laksefisk 2010
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Brit Hjeltnes, fagdirektør fiskehelse og skjellhelse