Følgende undersøkelser er gjort for å påvise smittestoff hos hundene:
Revens dvergbendelmark
Revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) ble ikke påvist. Denne parasitten forekommer ikke i Norge, men vil kunne spres hvis den blir introdusert hit. For å opprettholde fristatusen er det meget viktig at alle innførte hunder er forskriftsmessig behandlet.
Andre tarmparasitter
Åtte av 60 hunder skilte ut egg fra piskeorm (Trichuris vulpis) og fire av 60 egg av hakeorm (Uncinaria stenocephala). Man kan bli kvitt disse parasittene ved behandling.
Tungeorm
Ingen av de 60 undersøkte prøvene inneholdt egg fra tungeorm (Linguatula serrata).
Hjerteorm
Hjerteorm (Dirofilaria immitis) ble påvist i blodprøver fra to av 39 undersøkte prøver. Denne sykdommen kan ha et langvarig forløp og utvikle seg til en alvorlig tilstand for hunden. Dersom det er aktuelt å iverksette behandling, bør dette foregå i regi av veterinær med spesialkompetanse.
Hjerteorm overføres med enkelte myggarter. Disse forekommer også i Norge, men klimatiske forhold hindrer utvikling av smittefarlige larver i myggen.
I tillegg er det gjort undersøkelser av antistoffer for å se om dyrene har vært smittet med enkelte agens tidligere i livet. Resultatene sier imidlertid ikke om agens fortsatt er til stede hos hunden og kan utgjøre en smittefare for andre.
Leptospira
Tolv av 41 hunder hadde antistoffer i blod mot bakterien Leptospira. I noen tilfeller kan slike hunder skille ut leptospirer periodevis med urinen. Leptospirer overføres ved inntak av vann forurenset med bakterieholdig urin og kan smitte både mennesker og dyr. For å redusere denne risikoen, anbefales behandling med antibiotika. Det kan være aktuelt å vurdere oppfølgende prøveuttak og særlig dersom hunden blir syk.
Babesia
Fire av 39 hunder hadde antistoffer mot den encellede parasitten Babesia. Babesia-parasitten overføres med enkelte flåttarter som vi ikke har i Norge. De formerer seg i røde blodlegemer og kan forårsake alvorlige symptomer hos pasienten. Behandling bør foretas hvis hunden blir syk.
Antistoffer i blod etter vaksinering mot rabies
Vel halvparten av hundene hadde for lavt nivå av antistoffer etter vaksinasjon mot rabies sammenlignet med anbefalingen som blir gitt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og Verdens helseorganisasjon (WHO). I noen tilfeller var nivået nær null. Dette kan skyldes at hundene ikke er vaksinert eller at de ikke har gitt en tilfredsstillende respons på vaksinen. Disse forholdene kan føre til økt risiko for innførsel av rabies. Myndighetene ser alvorlig på disse resultatene.
Hunder som allerede er innført til Norge med for lavt nivå av antistoffer
Dersom hunden biter eller viser adferd som kan lede mistanken til rabies de første seks månedene etter innførsel, må eier kontakte veterinær og/eller Mattilsynet. Hunden vil da bli undersøkt og eventuelt isolert. I slike tilfeller må den forulempede personen oppsøke lege for å vurdere om det kan være aktuelt med forebyggende behandling.
Hunder som planlegges innført til Norge
Tilfredsstillende effekt av vaksinen beskytter hunden mot rabies og er en forutsetning for å unngå innførsel av smittefarlige hunder. Grunnimmunisering med to vaksinedoser i opprinnelseslandet kan bidra til å redusere antallet hunder med for lavt nivå av antistoffer. Det er ikke lenger krav om antistoffundersøkelse etter vaksinasjon. Siden det er avdekket et høyt antall hunder med for lavt nivå, er det allikevel grunn til å anbefale blodprøveuttak 3-4 uker etter siste vaksinedose og undersøkelse ved et godkjent laboratorium.
Les mer på vår temaside om importerte gatehunder
Les mer om saken hos Mattilsynet
Les mer hos Mattilsynet: Helsekontroll av gatehunder - Hva skjer hos veterinæren?
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Arve Lund