Kort tid etter påvisningen av én smittebærende signalkreps i Skittenholvatnet i Hemne ble det fanget ytterligere to signalkreps i det nedenforliggende Oppsalvatnet. Signalkreps er en art som er ulovlig introdusert i Norge, og derfor svartelistet. Den er også bærer av eggsporesoppen Aphanomyces astaci som forårsaker krepsepest. Genbankanlegget i Haukvik i Vinjeøra kommune er direkte berørt av signalkrepsfunnene, da begge vann fungerer som vannkilder for anlegget. Genbanken produserer rogn som settes ut i norske vassdrag. Disse kan i verste fall fungere som smittevektorer.
Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet ønsket derfor en kartlegging og vurdering av området i Hemne med tanke på forekomst av signalkreps, og risiko for videre spredning av signalkreps og krepsepest. Norsk Institutt for Naturforskning og Veterinærinstituttet har i den forbindelse gjennomført kartlegging, analyser og risikovurderinger med vekt på faren for spredning av signalkreps og krepsepest generelt, og smittespredning inn og ut av Genbanken spesielt.
Kartleggingen av signalkreps gjennomført i siste uke av august i år viste at både Skittenholvatnet (Fig. 1) og Oppsalvatnet inkludert elvepartiet i mellom har tynne, godt etablerte bestander av signalkreps. Ifølge rapporten kan den ulovlige introduksjonen ha skjedd allerede for 15 til 20 år siden. Disse signalkrepsbestandene representerer det fjerde funnområdet for ulovlig introdusert signalkreps i Norge på fem år, og viser at problemet er langt vanligere enn tidligere antatt.
For å vurdere smitterisiko ble bærerstatus for flere signalkreps testet. I tillegg ble det tatt vannprøver fra totalt 1000 liter vann ved hjelp av ultrafiltrering (Fig. 2). Veterinærinstituttet leder et forskningsprosjekt hvor målet er å utvikle effektive overvåkningsmetoder for direkte påvisning og kvantifisering av krepsepest i vann. Det er metodikk utviklet i dette prosjektet som nå er brukt i Hemne. Forskningsprosjektet har testet metoden i flere andre innsjøer i Skandinavia med smittebærende signalkreps. Foreløpige prosjektresultater viser at vannvolumer av den størrelsen som nå er undersøkt i Hemne er tilstrekkelig for å påvise og kvantifisere sporer av A. astaci i innsjøer med godt etablerte bestander av signalkreps. Blant annet er det fra pågående undersøkelser i Øymarksjøen og Store Le (svensk side) påvist opp mot 30 sporer per liter vann i juli og august, mens det i en elv under krepsepestutbrudd i Finland ble påvist opp til 1000 sporer per liter rennende vann.
I Hemne ble det derimot ikke påvist spor av smitteagens fra totalt 1000 liter vann. Videre viste analysene av signalkreps at prevalensen av positive individer var lav. Kun 20% av undersøkte kreps fra Oppsalvatnet testet positivt. Samlet tyder resultatene på lav prevalens av smittebærende signalkreps og svært lavt smittepotensial i vannet. Rapporten konkluderer derfor med at faren for smittespredning via vann og vektorer er minimal sammenlignet med faren for smittespredning under et krepsepestutbrudd. Det er heller ingen edelkrepslokaliteter i direkte nærhet til det rammede området i Hemne, og generelt er det få edelkrepslokaliteter i Midt-Norge. Derfor tror forskerne at det kun er ulovlig forflytting av signalkreps til edelkrepslokaliteter som kan spre smitten videre og potensielt lede til et krepsepestutbrudd. Dette kan forhåpentligvis forhindres ved god kommunikasjon med grunneiere, informasjon og innføring av en soneforskrift som begrenser bruken av vannene.
Rogn som produseres i Genbanken desinfiseres rutinemessig i Buffodine før den settes ut i Norske vassdrag. I rapporten er denne desinfeksjonsprosedyren vurdert opp mot eksisterende kunnskap og tester, og funnet tilfredsstillende med tanke på eliminering av krepsepestsmitte. Rapporten konkluderer derfor med at rogna ikke representerer noen fare for smittespredning forutsatt at Genbanken får på plass en tilfredsstillende løsning for skyllevann etter desinfeksjon.
Les mer
Tidligere meldinger om saken
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Trude Vrålstad
David Strand
Eirik Biering
Skittenholvatnet i Hemne (Sør-Trøndelag) huser en godt etablert bestand med signalkreps. Foto: David Strand, Veterinærinstituttet
Mikrobiologisk innhold fra flere hundre liter vann oppkonsentreres ved hjelp av peristaltisk pumpe og ultrafiltrering gjennom dialysefilter. Foto: David Strand, Veterinærinstituttet
