−Det er flere kjente årsaker til magesår hos kylling, og det er usikkert hvor stor del av problemet som kan tilskrives de ulike faktorene, forteller forsker ved seksjon for patologi, Magne Kaldhusdal. −En av de sentrale årsakene til magesår er giftige stoffer som kan utvikle seg under produksjon av fiskemel og muligens andre proteinrike råvarer av mangelfull kvalitet, fortsetter han. −Det giftigste av disse stoffene, gizzerosin*, har vært kjent siden 1980-tallet og det er godt dokumentert at gizzerosin gir magesår. Mindre kjent er det hvor utbredd gizzerosin er i kommersielt fjørfefôr, legger han til.
−Hittil har vi manglet en praktisk metodikk for å analysere aktuelle råvarer for innhold av dette stoffet. Dette har gjort det vanskelig for fôrindustrien å holde nøyaktig kontroll med innholdet av dette giftstoffet i sine råvarer. Samtidig har mangelen på analysemetodikk gjort det vanskelig å vurdere hvor stor betydning giftstoffet har for den utbredte forekomsten av magesår, fortsetter Kaldhusdal.
−En ny analysemetodikk har ikke bare betydning for norsk fiskemel, den vil kunne brukes til å undersøke innhold og betydning av gizzerosin i fiskemel fra hele verden og i andre råvarer som kan være gizzerosin-kilder, understreker han. −Per i dag har vi ingen sikker kunnskap om innholdet av gizzerosin i norskprodusert fiskemel. Mye tyder på at innholdet ikke er spesielt høyt, men det kan være andre årsaker enn fiskemel til de krås-sårene vi ser hos norsk slaktefjørfe. Derfor vil det være nyttig med mer kunnskap på dette feltet, legger han til.
Normal krås hos kylling. Foto: Seksjon for patologi
Krås hos kylling med sår
Dyrevelferd blir undersøkt
Magesår hos høns har vært omtalt siden begynnelsen av 1900-tallet, og har til tider vært et problem som har gitt alvorlig klinisk sykdom hos kylling i mange land. Forskning ved Veterinærinstituttet har vist at magesår hos kylling og kalkun også er utbredt i Norge. Magesår gir vanligvis ikke vesentlig økning i antall dødsfall hos norsk fjørfe, men slike sår kan ha negativ betydning for både dyrevelferd og produksjon. Dette er bakgrunnen for å skaffe ny kunnskap om utbredelse og mulige årsaker til magesår hos kylling og kalkun.
Samtidig har det vært et uttalt mål å utarbeide en ny metodikk for fôranalyser. −Det er både gledelig og spennende at Veterinærinstituttet nå har greid å utvikle en analysemetode, sier Kaldhusdal. −Metoden ser ut til å kunne få stor betydning for mange parter, både for fôrindustrien, fjørfenæringa og forskere som arbeider med å forstå og forebygge magesår, forteller han.
Tverrfaglig samarbeid
Den nye analysemetodikken er resultatet av et samspill mellom patologer som så behovet og kjemikere som hadde den nødvendige ekspertisen på analytisk kjemi. Silvio Uhlig ved Seksjon for kjemi som har vært faglig ansvarlig for denne delen av prosjektarbeidet, forteller at det fremdeles gjenstår arbeid med å vise hvor følsom og nøyaktig denne metoden vil bli i praksis. −Slik som det ser ut i øyeblikket er det håp om at metoden vil bety et gjennombrudd for dette feltet. −Opprinnelig var planen at gizzerosin skulle avsløres og måles ved hjelp av en immunologisk analysemetode som var under utvikling ved et chilensk forskningsinstitutt, Bisonda. Etter hvert innså vi at det ikke var mulig å få den metoden til å fungere bra nok for formålet i prosjekttiden. Vi startet derfor med å utvikle en alternativ metode for påvisning av gizzerosin. Etter en del prøving og feiling lyktes vi til slutt med en nisjeteknikk kalt hydrophilic interaction chromatography. Med denne metoden kan vi oppdage gizzerosin ned til 400-700 ug/kg. Vi kunne ønske vi kunne påvise gizzerosin ved en lavere konsentrasjon enn dette, men det er et stort framskritt at vi i det hele tatt kan påvise gizzerosin i fôr, poengterer han. −Vi ser nå med spenning fram mot analyseresultatene av fôrprøvene vi har samlet inn i prosjektet, og tar sikte på en internasjonal publikasjon i løpet av året, forteller Uhlig.
Seniorrådgiver i Animalia, Kristian Hoel mener en metode for gizzerosinpåvisning er viktig for fôrindustrien. −Dette gjør det mulig å kontrollere om kraftfôr inneholder gizzerosin i god tid før det omsettes til produsenten, konstaterer han.
Prosjektet, «Gizzard inflammation in broiler chickens and slaughter turkeys» (NFR- 173367/I10) er finansiert av Matfondet, NFR og Animalia.
Artikkelen er publisert i Argus, Veterinærinstituttets populærvitenskapelig magasin.
Kontaktpersoner :
Seksjonsleder, Seksjon for patologi: Anne-Gerd Gjevre
E-post: anne-gerd.gjevre@vetinst.no
Tlf.: 23 21 64 29
Forsker Magne Kaldhusdal
E-post: magne.kaldhusdal@vetinst.no
Tlf.:23 21 64 38
Seniorforsker Silvio Uhlig, seksjon for kjemi
E-post: silvio.uhlig@vetinst.no
Tlf.:23 21 62 64