Infeksjoner i juret er den mest tapsbringende sjukdommen i mjølkeproduksjonen og forårsaker rundt 40 % av alle registrerte behandlinger. Hos sau og geit er akutte jurbetennelser ofte svært alvorlige og medfører store plager for dyra.
- Hos drøvtyggere forekommer oftest stafylokokker som lar seg behandle med penicillin, forteller forsker Tormod Mørk ved Veterinærinstituttet. Hos mennesker derimot, er penicillinresistente typer vanlig. Men vi påviser også av og til Staphylococcus aureus som er resistente mot penicillin hos drøvtyggerne, og disse likner på varianter vi finner hos mennesker. Vi vet ikke om dette skyldes at humane varianter er etablert hos drøvtyggere eller om det fra tid til annen kun overføres bakterier fra mennesker til dyr. Selv om penicillinresistente Staphylococcus aureus ikke er noen trussel for dyrehelsa i dag, er det utveksling av bakterier mellom dyr og mennesker, og det er derfor viktig å overvåke dette, sier han.
Friske smittebærer med bakterier i nesen
Bakterien forekommer hyppig i neseslimhinna hos sau og geit, noe som kan tyde på at nesen er hovedreservoaret for bakterien hos disse dyra. De samme variantene som ble funnet i neseprøvene, ble også påvist i speneprøver og i prøver fra hud. Dette betyr at S. aureus-variantene i nesen også kan gi infeksjoner i juret.
- Når det finnes flere kilder for bakterien, og mange dyr er friske bærere, er det krevende å hindre smittespredning i den viktige perioden rundt lamming og kjeing hvor mange dyr er samla på et lite areal, sier Mørk. Det er viktig, både med tanke på dyrevelferden og for å begrense tap, at vi diskuterer med helsetjenestene og næringa praktiske tiltak som kan foreslås for bonden i lys av disse funnene.
Nødvendig med sammenligning av driftsformer
Undersøkelsen er en pilotstudie og er gjort i få besetninger med konvensjonell drift med bruk av strekkmetall og innedrift vinterstid.
- Jeg har ikke studert forekomsten av Staphylococcus aureus i nyere driftsformer med bruk av halm som liggeunderlag og utegang også på vinteren. En slik sammenligning er nødvendig for å bekrefte funnene forteller, Tormod Mørk.
I doktorgradsarbeidet sitt har veterinær Tormod Mørk studert utbredelsen av ulike varianter av Staphylococcus aureus i tankmjølk fra ku og geit og i speneprøver fra disse dyra. Han har i tillegg undersøkt prøver fra slimhinner og spenehud hos ku, sau og geit for disse bakteriene. Til sist ble de isolerte bakterienes følsomhet for ulike antibiotika undersøkt.
Mjølkefe
Tormod Mørk undersøkte også varigheten av jurbetennelser som er forårsaket av stafylokokker i fire mjølkefebesetninger. Resultatene fra studien viste at det er forskjeller mellom ulike varianter av Staphylococcus aureus og også mellom ulike varianter av hver av fem andre stafylokokkarter når det gjelder evne til å fremkalle varig infeksjon i juret, samt evne til å spre seg til andre dyr i samme besetning.
Veterinær Tormod Mørk disputerer 12. desember 2012 for graden dr. philos. ved Norges veterinærhøskole med avhandlingen “Molecular epidemiology of Staphylococcus aureus associated with intramammary infections in ruminants. A piece of the puzzle”.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningene
11.12.2012
kl. 13:15, oppgitt emne:
"Health management of contagious diseases in cattle and small ruminants in Norway, in comparison with other European countries”
Kl. 14:15, selvvalgt emne:
“Streptococcus agalactiae, a reemerging udder pathogen in the bovine udder”.
Sted: Norges veterinærhøgskole, auditorium 1
Tidspunkt og sted for disputasen
12.12.2012, kl. 10:15, Norges veterinærhøgskole, Festsalen
Personalia
Tormod Mørk er fra Lier og er utdannet veterinær fra Norges veterinærhøgskole (1977). Han jobbet i stordyrpraksis i Sør-Troms og i kombinert praksis i Drammensregionen før han begynte på Veterinærinstituttet i Oslo i 1994.
Kontakt
Tormod Mørk