Funnet som er gjort ved Hammerfest i Finnmark viser at villfisk også fra nordlige deler av Norskekysten kan inneholde VHS-virus på lik linje med villfisk i sør. I 2007-2008 forårsaket VHS-virus dødelighet på regnbueørret i Storfjorden i Møre og Romsdal, og man ønsker å finne smittekilden til disse utbruddene. Derfor er et storstilt kartleggingsprosjekt av villfisk langs norskekysten satt i gang for å få en oversikt over smittefare for norsk oppdrettsfisk. Det var under dette prosjektet, VHSV-wild-farmed, at viruset ble påvist på sild.
Det nordlige funnet er svært langt nord i forhold til tidligere funn. Her vises utsnitt av geografisk distribusjon av VHS-virus som er påvist. Kartet er generert fra www.fishpathogens.eu
Ulike varianter − ulik smittsomhet
− VHS-virus finnes i flere varianter. Genotypen på silda fra Finnmark er en marin variant (genotype 1b) og denne regnes som lite smittsom for laksefisk. Men, som vi har lært fra eksempelet med genotype III som forårsaket utbruddet i Storfjorden, skal vi ikke avvise disse marine variantene av VHS-virus som helt ufarlige for norsk oppdrettsfisk, sier Renate Johansen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet. − VHS-viruset som gav dødelighet på regnbueørret i Storfjorden var en marin variant som før utbruddet bare var påvist på sild og torsk, og som ikke er regnet som farlig for laksefisk. Dette gjorde utbruddet unikt, ettersom man før har trodd at disse marine variantene ikke kunne utgjøre noen fare for oppdrettsfisk, sier hun. En av variantene man frykter verst er en ferskvannsvariant som er svært dødelig for regnbueørret (genotype 1a). Denne varianten er ikke påvist i Norge siden 1974. Marine varianter som genotype
Den VHS-positive silda tatt med trål under kartleggingsprosjektets første tokt fra Varanger til Trondheim. Foto: Anne Kristin Jøranlid
Ib og III er funnet på villfisk langs norskekysten.
Første påvisning så langt nord
Tidligere undersøkelser av villfisk for VHS-virus har vist en svært lav forekomst i Nordsjøen. Påvisning av VHS-virus i Storfjorden har til nå vært den nordligste påvisingen i verden. Undersøkelser lenger nord i Norskehavet og Barentshavet har tidligere ikke gitt noen påvisninger av VHS-virus, og man har derfor konkludert med at forekomsten her er lavere enn i sør. At vi på første tokt påviste VHS-virus på sild så langt nord som Finnmark er for så vidt ikke overraskende, men underbygger påstanden om at viruset finnes hos villfisk i alle havområder, sier forsker Nina Sandlund fra Havforskningsinstituttet.
Den positive silda fra Finnmark ble tatt med trål på prosjektets første kysttokt fra Varanger til Trondheim, og totalt ble det tatt prøver av 1502 fisk fra hele 36 ulike fiskearter. Ingen VHS-virus er så langt funnet i resten av fiskene fra dette toktet. Prosjektet VHSV-wild-farmed har til nå vært med på fire tokt, og det femte og siste toktet er planlagt i november i år. Prosjekt Viral heamorrhagic septicaemia virus (VHSV) in wild and farmed fish in Norway, (”VHSV-wild-farmed”) er finansiert av Norges forskningsfond.
Viral hemoragisk septikemi (VHS) er en alvorlig, smittsom virussykdom som rammer blant annet regnbueørret, men også andre fiskearter, både ville og i oppdrett. Utbrudd kan forårsake store tap, og sykdommen er i Norge meldepliktig på liste 2. Akutt sykdom kan gi høy dødelighet, blødninger i hud, muskulatur og indre organer, anemi, utstående øyne og utspilt buk.
VHS- viruset finnes i ulike varianter som grupperes i genotyper (Ia, Ib, Ic, Id, II, III, IVa, IVb). De ulike genotypene gir utbrudd av VHS hos ulike arter i ulike havområder. Det finnes ingen behandling og utbrudd på oppdrettsfisk bekjempes med å slakte ut fisken.
Kart over geografisk distribusjon av VHS-virus
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet: