Til sammen 100 oppdrettsfisk fra samme merd ble tatt ut på slaktelinjen i et lakseslakteri i Sørvest-Norge. 50 av fiskene skulle ha gått videre til konsum, og disse hadde en snittvekt på 5,4 kg, mens 50 av fiskene ble tatt ut av slakteriarbeiderne på grunn av liten størrelse og dårlig kondisjon. Taperfisken hadde en snittvekt på 1,1 kg.

Alle fiskene ble sløyd og filetert. Hode, ryggrad og hale ble kastet, mens hver av filetene ble delt i fire deler. De åtte filetdelene, samt innvollene fra hver fisk, ble så individuelt behandlet i en kunstig fordøyelsesvæske for å undersøke forekomsten av rundmarker (nematoder) i innvoller og i muskulatur.

I de 50 fiskene som skulle ha gått til konsum ble det ikke funnet rundmarker, men i ti av taperfiskene (20 %) ble det funnet til sammen 75 rundmarker. Mesteparten av rundmarkene – 53 stk - ble funnet i laksens innvoller, mens 22 stk ble funnet i fileten. Rundmarkene var av artene Anisakis simplex og Hysterothylacium aduncum.

-Rundmarkene smitter gjennom krepsdyr og små fisk som kommer inn i oppdrettsmerdene, forklarer seksjonsleder Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttets seksjon for parasittologi. – Det betyr at noe av laksen må ha spist krepsdyr eller små fisk i tillegg til tørrfor.

- Fordelingen av rundmarker mellom innvoller og muskulatur var ikke overraskende, det er et tilsvarende bilde vi ser hos villaks, sier Mo. Undersøkelser av villaks har vist at omtrent 40 % av rundmarkene sitter i muskulaturen, mens hos marine arter som torsk sitter nesten alle rundmarkene på innvollene.

Rundormen Anisakis simplex kan gi sykdom hos mennesker hvis laksen spises rå, men den dør av frysing eller oppvarming. Rester av Anisakis kan imidlertid også gi allergiske reaksjoner hos personer som er disponerte.

Les mer om undersøkelse for rundmark i oppdrettslaks (engelsk)

Les mer i vårt faktaark om kveis og Anisakis

Les mer om Kveis og Anisakiose hos mennesker hos Folkehelseinstituttet

Kontaktperson Veterinærinstituttet
Tor Atle Mo