− Utbrudd av munnskurv hos moskus i vinterhalvåret er uvanlig,vi har aldri opplevd dette før, sier veterinær Bjørnar Ytrehus ved Veterinærinstituttet.− Vi vet ikke helt hvorfor dette skjer, tidligere har vi bare hatt utbrudd på sommeren.
− Faktorer som bidrar til denne nye situasjonen kan være værforhold som gjør at dyrene står tettere enn normalt, eller at en får mye skare, is og kornet snø som gir mye småsår rundt munnen. Dette er faktorer som kan ha bidratt til å øke smittepresset, fortsetter han.
− En studie av denne sykdommen hos big horn-sauer i Nord-Amerika viser at man får utbrudd med sykdommen når bestandstettheten går over et visst nivå. Det kan rett og slett være slik at tette bestander gjør det lettere for viruset å spre seg fra individ til individ, sier Ytrehus.
Munnskurv er en smittsom virussykdom som er vanlig hos småfe, men også drøvtyggere som moskus og rein. Som regel er det kalver og ungdyr som rammes. Munnskurv hos moskus har man som oftest sett som enkelttilfeller. Det at flere dyr nå rammes tyder på et større utbrudd. Ikke siden 2004 har et slikt utbrudd funnet sted, da måtte 20 dyr på Dovre avlives.
Mye tarmparasitter og innvollsorm
− Prøvene vi har mottatt bekrefter at det dreier seg om munnskurv, forteller Ytrehus. –Dyrene har typisk munnskurv med mange, til dels store vorteaktige utvekster rundt munnen. Disse er ofte betente og infisert med bakterier. Noen av dyrene har slike vorter bare på utsiden av munnen og langs leppene, men andre har dem også inni munnen og neseborene.
− Vi vet ikke hvorfor noen dyr blir syke, mens andre dyr i samme flokk ikke ser ut til å ha munnskurv. Det kan ha sammenheng med dyras immunstatus og generelle helsetilstand. Vi ser også at moskuskalvene vi har fått inn har relativt høye nivåer av innvollsorm og andre tarmparasitter, noe som er en ekstra belastning for dyrene.
Viruset er motstandsdyktig og kan overleve lenge i miljøet. Viruset som rammer moskus likner dem en ser hos sau, geit og rein i Norge.
Bjørnar Ytrehus og Lena Haugland Moen foretar prøveuttak av mulene til moskuskalvene. Foto: Mar M. Press
Dyrevelferd og sykdomsforebygging
Det er viktig å være ekstra årvåkne i tiden framover og vurdere behovet for å gjennomføre tiltak fortløpende, – ikke minst på grunn av dyrevelferdsmessige aspekter ved sykdommen, sier Ytrehus.
− Vi tror at dette er smertefullt og, avhengig av hvor de vorteaktige utvekstene sitter, kan dyrene ha vansker med å spise og puste. Enkelte av dyrene er funnet alene. Dette tyder på at de enten ikke har klart å følge flokken, eller at de har blitt avvist av de andre dyrene. Noen av kalvenevar avmagret, kanskje fordi sykdommen går utover næringsopptaket. Disse dyrene bør avlives – både for å gjøre slutt på lidelsene og for å hindre at de sprer smitte til andre dyr. Men - hvis sårene og skadene ikke er på steder hvor de gir mye smerte eller hemmer pust og matopptak, så skal utvekstene falle av og heles i løpet av noen uker. Disse dyrene skal i teorien klare seg, men det å vurdere hvilke som klarer seg og hvilke som går en smertefull død i møte, er svært vanskelig. Det er Statens naturoppsyn og Oppdal bygdeallmenning som sammen med andre fjelloppsynsfolk på Dovre utfører dette arbeidet, avslutter han.
Nært på moskusmule med munnskurv. Foto: Mari M. Press
Sykdommen er smittsom for mennesker og dersom du finner døde dyr med tydelige tegn på sykdommen, bør du ikke berøre dem, men kontakte politiet eller Statens naturoppsyn.
Veterinærinstituttets faktaark om munnskurv
Les vitenskapelig artikkel om resultater fra utbruddet i 2004
Les mer på Direktoratet for naturforvaltnings nettsider
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet