I de fleste tilfellene har hundene kommet over og spist henlagte, mugne mat- eller fôrrester, men enkelte tilfeller har skjedd hos hunder som har fått tildelt muggent fôr. Muggsopp i slekten Penicillium er blant de vanligste muggsoppene i muggen mat og fôr.og disse soppene kan produsere en lang rekke muggsoppgifter (mykotoksiner) som kan gi forskjellige forgiftningssymptomer.

Symptomer
Symptomene som dominerer i alvorlige akutte forgiftninger, er ofte de nevrologiske. Innledningsvis vil gjerne hundene sikle og kaste opp. De begynner å skjelve, blir ustøe, får rask hjerteaktivitet, flimrende øyne (nystagmus), og som oftest uttalte krampetrekninger. Hunder med slik forgiftning er svært vare for inntrykk som lyd, lys og ulike former for stress/håndtering.

Symptomene skyldes fremvekst av muggsopparten Penicillium crustosum som blant annet produserer den kraftige nervegiften penitrem A. Slik forgiftning er påvist hos hunder som har spist så vel råtne epler som muggen hundepølse og uspesifikke fôr- og matrester. Skadene av penitrem er vist å være i lillehjernen (cerebellum). Effektene har sammenheng med komplekse virkningsmekanismer i overføringen av signaler mellom hjernecellene – inkludert hemming av kalsiumregulerte kaliumkanaler. Resultatet er sammensatte nevrologiske symptomer som starter kort tid etter inntak.

Raskt behandling viktig
Det er viktig at hundene kommer raskt til medisinsk behandling. I tillegg til å sørge for oppkast/magetømming, vil det være riktig å gi medisinsk kull for å redusere opptak av rester av toksiner i mage og tarm. Mot de nevrologiske symptomene har barbiturater (anestesimiddel) vist seg å være beste behandling innledningsvis. Behandlingen kan motvirke de ukontrollerte krampene og skjelvingene. Når de nevrologiske symptomene har avtatt, kan hundene ofte viderebehandles med benzodiazepiner (for eksempel diazepam) som lar hundene være ved bevissthet. Diazepam og lignende midler som ofte ellers benyttes som krampestillere, har ikke tilfredsstillende effekt som første behandling ved alvorlig penitremforgiftning men kan brukes ved mindre alvorlige forgiftninger.

Noen hunder har blitt raskt restituerte med hurtig iverksatt generell og symptomatisk behandling. Andre har dødd eller blitt avlivet etter få timer med et svært akutt forløp. En rekke hunder har vist et lengre sykdomsforløp med skjelvinger og ustøhet i måneder etterpå – til tross for optimal klinisk behandling.

Ved mistanke om slik forgiftning kan Veterinærinstituttet kontaktes. Veterinærinstituttet kan foreta kjemiske og mykologiske analyser og gi mer informasjon. Aktuelt materiale for analyser i slike tilfeller er først og fremst prøver av fôret/maten og oppkast/mageinnhold, men ulike vevsprøver kan også være aktuelt.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Aksel Bernhoft, forsker, veterinær/toksikolog
Tlf. 23 21 62 60
E-post: aksel.bernhoft@vetinst.no

Thomas Rundberget, forsker, kjemiker
Tlf. 23 21 62 31
E-post: thomas.rundberget@vetinst.no

Ida Skaar, seksjonsleder, veterinær/mykolog
Tlf. 23 21 62 44
E-post: ida.skaar@vetinst.no