− For å bekjempe forskjellige sykdommer og hindre spredning, må vi vite hvordan de smitter. Det er helt avgjørende for å kunne rette inn tiltak som kan hindre videre spredning, sier Peder Jansen som forsker på epidemiologi ved Veterinærinstituttet.

− Ta for eksempel det grunnleggende spørsmålet om smittespredning hovedsakelig skjer vertikalt, dvs. at smitte overføres fra foreldre til avkom, eller om den skjer ved at mottagelige individ kommer i smittekontakt med smittsomme individ, såkalt horisontal smittespredning. Dette er viktig å vite fordi det fordrer totalt forskjellige tiltak for å hindre smittespredning, poengterer Jansen.

− Den mest effektive bekjempelsen av sykdommer som smitter vertikalt, vil innebære å identifisere og eliminere potensielle smittebærende foreldrefisk. For horisontalt smittede sykdommer må tiltak rettes inn mot bekjempelse av smitte lokalt for å hindre videre smittespredning. Dette siste ligger eksempelvis til grunn for at Norge er delt i to soner når det gjelder bekjempelse PD, sier han.

Peder Jansen og Hildegunn Viljugren diskuterer spredningsveier

Sannsynliggjør smittevei
−Så, hvordan sannsynliggjør vi betydningen av den ene eller andre smittevei? Her kombinerer vi data fra databasene ved instituttet.Vi ser på forekomst av sykdom og smitte i tid og rom med data fra oppdrettsnæringen om bestander av fisk, for eksempel hvor bestandene til en hver tid finnes, bestandsstørrelse m.m.. På den måten vet vi hvor det til enhver tid finnes fisk som kan bli syke og hvor sykdom faktisk opptrer. Gjennom dette kan vi konstruere modeller for smittespredning og bruke data til å teste hvor godt den ene eller andre smittevei forklarer sykdomsforekomst i tid og rom, forklarer han.

Sammenlignet spredningsmønster av PD, ILA og HSMB
−Dette har vi blant annet gjort i en sammenlignende studie av forekomst av PD, ILA og HSMB. Felles for alle disse sykdommene var at risikoen for sykdomsutbrudd økte i en bestand når det var sykdomsutbrudd i nærheten. Dette tyder på lokal smittespredning og at kort sjøavstand mellom anlegg gir økt risiko for spredning. Men vi fant også forskjeller. Eksempelvis kunne lokal smittespredning mellom naboanlegg forklare praktisk talt all smittespredning av PD, mens for ILA forklarte dette bare en mindre andel av alle utbrudd. Videreutvikling av disse modellene, for eksempel ved å ta inn slektskapsanalyser av ILA virus, har senere bidratt til sikrere forklaringer med hensyn til spredning av dette viruset, forklarer Jansen.

Nytteverdi av modeller
Spredningsmodeller er et nyttig og viktig verktøy ikke bare for å kunne forstå infeksjonsprosesser men også eksempelvis for å simulere effekter av vaksine, relokalisering av anlegg og nedslakting av smittet fisk.

Kontaktperson:
Peder Andreas Jansen