Dødsårsakene varierer noe for de enkelte hjortedyrene. I 2006 var avmagring og rovdyrskader var for eksempel langt mer vanlig hos rådyr, mens mekanisk skade og drukning var de to vanligste dødsårsakene hos hjort, tett fulgt av skuddskader. For vårt største hjortedyr elgen, var mekanisk skade den vanligste dødsårsaken, fulgt av avmagring. På en stor andel av dyrene er dødsårsaken umulig å finne.
Mekanisk skade kan oppstå på mange måter, blant annet som et resultat av fall, brunstkader, ved at dyr henger fast i gjerder, eller ved at opprinnelig trafikkskadde dyr blir funnet og rapportert, uten at en sikkert kan fastslå at skaden skyldes påkjørsel. Trafikkdrepte dyr er ellers ikke med i denne oversikten.
Vårknipa dreper
Mars er toppmåneden for dyr med diagnose avmagring, tett fulgt av april. Langt færre får denne diagnosen i januar og februar. Prosentdelen dyr med hoveddiagnose avmagring varierer fra år til år, på grunn av variasjoner i klima, snø- og beiteforhold. Avmagring kan også være en følgetilstand til ulike kroniske sykdommer, eller andre påkjenninger.
Rovdyrdrepte
Tretti rådyr, tretten elg og en hjort fikk diagnosen rovdyrdrept i 2006. På rådyr var gaupa ansvarlig for 18 drap, mens rev og hund ble oppgitt i henholdsvis åtte og tre tilfeller. Hele ellve elg ble var rapportert drept av bjørn i Namsos og Steinkjer, mens en elg ble tatt av ulv i Våler. Den rovdyrdrepte hjorten var sannsynligvis tatt av gaupe.
Skuddskader
Ni års overvåkning har vist at skuddskader er en vanlig dødsårsak hos hjort (14%). Disse blir som oftest funnet døde i løpet av jakta eller i perioden like etter. HOP har vist at spesielt hjort er utsatt for skadeskyting, og hovedforklaringen er trolig at hjortejakt ofte foregår i spesielt krevende terreng, som bratte fjellsider med mye vegetasjon.
Infeksjonssykdommer og andre diagnoser
Det rapporteres inn tilfeldige funn av enkeltdyr med verkebyller, ledd-, lunge-, brysthinne- og bukbetennelse. Av spesielle sykdomsdiagnoser kan nevnes tre voksne elger som fikk diagnosen vondartet katarrfeber og mjøldrøyeforgiftning (ergotisme) som ble påvist hos åtte elger i 2006-2007.
I 2006 ble hjortelusflue funnet i store mengder på enkelte elg, med hårløshet og avmagring som resultat. Håravfall ble også funnet på dyr angrepet av pelsmidd.
Av større sykdomsutbrudd kan nevnes smittsom lungebetennelse (pasteurellose) hos moskus på Dovre i 2006 og et utbrudd av fotråte (necrobacillose) hos villrein i Rondane i 2007.
Viktig kunnskap
Helseovervåkingsprogrammet skaffer oversikt over, og kunnskap om, helsetilstanden i norske stammer av hjortevilt og moskus, til nytte for viltforvaltning og veterinærmyndigheter. Kunnskapen skal medvirke til optimal bestandsforvaltning, god sykdomsberedskap og dokumentasjon av helsestatus.
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Bjørnar Ytrehus, fungerende seksjonsleder, seksjon for vilthelse
Prosjektleder for HOP
Tlf. 23 23 63 55
E-post: bjornar.ytrehus@vetinst.no
Turid Vikøren, forsker, seksjon for vilthelse
Tlf.: 23 21 63 51
E-post: turid.vikoren@vetinst.no