Det var lite virus til stede, så i H7-påvisningsmetoden ligger mengden av virus rett over det som er mulig å påvise. Testing spesielt mot virus av subtype H5 har vært negativ.
Lite sjukdomsfremkallende (lavpatogene) fugleinfluensavirus av subtype H7 kan endre genetiske egenskaper dersom de får sirkulere i fjørfeflokker over lengre tid. Endringer i arvestoffet kan føre til at viruset får evne til å spre seg til de fleste organ i fuglekroppen, slik at det oppstår sjukdomsutbrudd.
For å beskytte mot smitteoverføring til andre fjørfeflokker, og unngå at virus får mulighet til å sirkulere i fjørfebesetninger, er det viktig at slike virustyper blir bekjempet i fjørfe, selv om de fuglene som er smittet ikke viser sjukdomstegn på fugleinfluensa.
Den svært sjukdomsfremkallende (høypatogen eller HPAI) har aldri vært påvist i Norge verken hos ville fugler eller fjørfe. Men det har vært påvist lavpatogene fugleinfluensavirus i prøver fra ville fugler i Norge og i 2006 ble det påvist en subtype H7 fra en svane. Dette viser at virus av subtype H7 kan sirkulere i våre villfuglpopulasjoner. Det har vært flere utbrudd med virus av subtype H7 i Europa bla. i Nederland og England.
Det finnes i alt 16 H-subtyper, og 9 N-subtyper av fugleinfluensa virus som hittil er påvist hos fugler ellers i verden. Av de ulike H-typer, er det spesielt H5 og H7-typer som kan endre karakter når de får sirkulere i fjørfeflokker, og bli såkalte høypatogene varianter, som gir høy dødelighet hos fjørfe.
Den viktigste smittekilden for lavpatogene influensavirus til fjørfe er friske smittebærende viltlevende fugler, og i særlig grad unge andefugler under høsttrekket. Disse fuglene er ofte bærere av influensa A virus av ulike subtyper, og i noen tilfeller også subtypene H5 eller H7. Les mer om undersøkelser i villfugl.
Les mer om fugleinfluensa på Veterinærinstituttets temaside.
Kontaktperson Veterinærinstituttet:
Jorun Jarp, avdelingsdirektør, avdeling for dyrehelse
E-post: jorun.jarp@vetinst.no
Tlf.: 23 21 60 67/900 56 216