Laksens genom er kartlagt - åpner for bedre lakseproduksjon

Denne saken er eldre enn to år

Et syv år langt prosjekt ledet av et konsortium fra Canada, Chile og Norge har resultert i et fullstendig kart over lakse-genomet. Dette åpner for nye muligheter til å studere alle genene som bidrar til de produksjons-egenskapene som er viktige i oppdrett. Artikkelen er publisert i prestisjetunge Nature.

–Tilgangen til et fullstendig kart over lakse-genomet bringer oss et stort skritt forover, forteller Unni Grimholt, seniorforsker ved Veterinærinstituttet som har bidratt til arbeidet.  –Det gir oss nå mulighet til å studere alle genene som bidrar til de produksjons-egenskapene som er viktige i oppdrett slik som tilvekst, for-utnyttelse, kjøttkvalitet og sykdomsresistens med en mye større presisjon enn tidligere.

Prosjektet har vært finansiert og ledet av et konsortium fra Canada, Chile og Norge og arbeidet har tatt 7 år hvor 45 personer fra Canada, Chile, USA, Kina, Sverige og Norge har vært involvert.

– Uten Veterinærinstituttet sitt bidrag, dvs. laksen «Sally» (eksperimentelle fisk brukt i prosjekt) som hadde halvert kompleksiteten, hadde prosjektet ikke vært mulig å gjennomføre. Bildet viser Sally og to av hennes søsken da de var 6 måneder gamle og bodde i kjelleren på Norges Veterinærhøgskole (nå del av NMBU), forklarer Grimholt.

–En av grunnene til at arbeidet har vært såpass omfattende er både størrelsen og kompleksiteten på laksens genom, til tross for den reduserte variasjonen som fisken «Sally» bidro med. Genomet består av 29 kromosomer som varierer fra 26 til 159 millioner nukleotider. Gjennom evolusjonen har laks som art gjennomgått en dobling av antallet gener, og for å kunne pusle sammen genomet har det vært essensielt å kunne ta utgangspunkt i et individ som har lavere genetisk kompleksitet ved å være fullstendig homozygot (samme variant av alle gener fra begge foreldre).

Figur homozygot laks

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fullstendig kartlegging av laksens genom har anvendbarhet innenfor alt fra utvikling av vaksiner og oppdrett til identifisering av ukjente laksepatogener. Dette vil derfor være en ressurs som både VI og alle andre som forsker på laksefisk kan dra nytte av i fremtidig forskning og forvaltning. Men som med det humane genomet, tar det nok fortsatt litt tid før vi ser de praktiske konsekvensene for næringen, men de kommer.

Resultatene er tilgjengelig for alle både som publikasjon i Nature og som genom i NCBI  

Del artikkel