Forbruket av plantevernmidler i det globale landbruket er sterkt økende, mens det i Norge er mer stabilt med rundt 300 tonn aktiv substans pr år. 

Ingen egentlig bekjempelse
Plantevernmidler i jordbruket og midler mot bakterier og parasitter i husdyrbruket kan ofte redusere de organismene man ønsker å bli kvitt. Men bruk av slike midler innebærer ingen egentlig bekjempelse på sikt, og kan ha alvorlige negative bivirkninger. Felles for alle gruppene av kjemiske midler er fare for utvikling av resistens blant organismene de er ment å skulle bekjempe. I tillegg forrykker man balansen mellom mikroorganismer i jorda, i plantene og i dyra, og det kan være fare for rester av midlene i maten vi spiser.

Virker ikke mot farlig sopp
Eksempelvis brukes det kjemisk-syntetiske midler mot sopp i kornåkre – i Norge og ellers i verden. Midlene har effekt mot diverse muggsopp, men har kun begrenset eller ingen virkning mot Fusarium, som danner mykotoksiner, skader korn og utgjør en helserisiko for mennesker og dyr som spiser kornet. Resultatet er at balansen av mikroorganismer i kornåkeren kan gå i favør av mikroorganismer med potensiale for helseskade hos mennesker og dyr. I tillegg kan muggsopp utvikle resistens mot midlene som brukes. Resistens kan skje ved at midlene ikke lenger virker eller at det blir nødvendig med større doser for å få effekt.

Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til uønsket sopp i korn, der dyrkning av flere vekster, tilstrekkelig jordbearbeiding, robuste kornarter, og eventuelt midler mot skadegjørerne er inkludert. Alternativer til de kjemisk-syntetiske midlene kan være å bruke annen muggsopp, gjær eller bakterier for å konkurrere med de organismene som anses som skadegjørere. Det er også vist god effekt ved å bruke enkelte bioaktive plantestoffer mot sopp-problemer i åkeren.

Voldsom økning av bakteriell resistens
I det internasjonale husdyrbruket er det en voldsom økning av resistens mot antibakterielle midler. Det er en helt klar sammenheng mellom forbruk av midlene og resistensutvikling hos bakterier. Likevel regnes det med ca 70 % økt globalt forbruk av antibakterielle midler til husdyr fra 2010-2030 (OECD, 2015) – til tross for at flere vestlige land har begynt å redusere forbruket. Den sterkeste økningen vil være i asiatiske land.  

Strategiene må fornyes
Kjemisk bekjempelse i jord- og husdyrbruket reduserer stabiliteten i de mikrobielle økosystemene – enten vi snakker om kornåker eller fjøs. Og det er fare for utvikling av resistens hos de organismene man ønsker å bekjempe. Det er gode grunner til å fornye strategiene for all kjemisk bekjempning, slik Europa er i ferd med å gjøre når det gjelder antibakterielle midler.  

Aksel Bernhoft, seniorforsker, veterinær og toksikolog i Veterinærinstituttet.

Kronikken er publisert i Nationen.