Krepsepesten rammet Glomma første gang i 1987, men edelkrepsen ble gjenintrodusert i flere lokaliteter på 1990-tallet før arten på ny ble utradert fra Glomma i 2003-2004 som følge av krepsepest. Siden den tid har sykdommen blitt overvåket ved hjelp av burforsøk med edelkreps på utvalgte lokaliteter i vassdraget. Veterinærinstituttet har påvist krepsepest hos slik kreps både i 2005 og hvert år i perioden 2007-2010. Påvisningen nå i 2015 er en ny lokalitet sammenlignet med tidligere påvisninger.
Krever ikke ny smittesone
Krepsepest er en alvorlig smittsom sykdom (Liste 3 – nasjonal sykdom) etter bestemmelsene i Matloven, og er en alvorlig trussel mot de norske bestandene av edelkreps. Når den påvises kan Mattilsynet sette i verk tiltak for å begrense videre smittespredning, og for å forsøke utrydde smitten fra lokaliteten. Årets påvisning i Oppstadåa er innenfor den eksisterende smittesonen, og vil derfor ikke kreve oppretting av en ny smittesone.
Signalkreps kan være kronisk bærer
Det har lenge vært mistanke om ulovlig utsatt signalkreps i Glomma som kilde til de mange påvisningene av krepsepest i et vassdrag der sykdommen for lengst skulle vært utbrent i fravær av kreps. Signalkreps, som stammer fra Nord-Amerika, kan være kroniske bærere av Aphanomyces astaci som forårsaker krepsepest.
Uoppklart smittesituasjon
Det har så langt ikke lyktes å spore opp signalkreps i Glomma, og smittesituasjonen er derfor uoppklart. Den nye påvisningen gir en ny ledetråd til en gammel gåte. Storsjøen var sammen med Kongsvinger den første lokaliteten krepsepesten ble observert da den rammet Glomma første gang i 1987. På tide sette lupen på stedet der det hele startet.
Aktuelle lenker:
Veterinærinstituttets faktaark om krepsepest
Mer informasjon om krepsepest
Kontaktperson ved Veterinærinstituttet:
Trude Vrålstad