Overvåking av krepsepestsituasjonen har vært gjort ved å holde kreps i bur på utvalgte lokaliteter i vassdraget, og ved tegn på sjukdom eller dødelighet er kreps sendt inn til Veterinærinstituttet for diagnostiske undersøkelser. Det er på kreps fra et slikt burforsøk sjukdommen nå igjen er påvist.
Diagnosen er stilt med molekylærbiologisk metodikk (RT-PCR) som påviser arvestoff (DNA) fra krepsepestsoppen Aphanomyces astaci i vev fra sjuk eller død kreps.
Krepsepest er definert som en alvorlig smittsom sjukdom (gruppe A) etter bestemmelsene i Matloven. Sjukdommen regnes som en alvorlig trussel mot de norske bestandene av edelkreps, og når sjukdommen påvises, kan Mattilsynet sette i verk tiltak for å forsøke utrydde smitten, samt å hindre videre spredning av sjukdommen.
I forbindelse med utbruddet i Haldenvassdraget i 2005 ble sjukdommen også påvist i Øymarksjøen, og ett av tiltakene som ble gjennomført for å redusere faren for smittespredning, var å stenge sluser for båttrafikk.
Den frittlevende krepsebestanden i Rødnessjøen, som ligger lenger opp i vassdraget, er per i dag ikke rammet av krepsepest. I løpet av de siste årene har det også vært utbrudd av krepsepest i Glomma, og siste påvisning fra dette vassdraget var i september 2007.