Forskningsartikkelen er et resultat av NFR-prosjektet TickDeer finansiert gjennom forskningsprogrammet Miljø 2015 og ledet av Professor Atle Mysterud, professor i øklogi ved Universitet i Oslo. Sisteforfatter på artikkelen, Hildegunn Viljugrein, er forsker ved Veterinærinstituttet, og påpeker at det er et komplekst samspill mellom hjortedyra, flåtten og Lyme borreliose.
Flere borreliose-tilfeller i kommuner med mye hjortedyr
-Selv om de nye analysene viser at antallet tilfeller av borreliose er noe høyere i norske kommuner med tettere bestander av hjortedyr, er ikke bestandsøkningen i særlig stor grad sammenfallende med økningen i antall tilfeller av Lyme borreliose, forteller Viljugrein.
Flått på hjort.
Foto: Vilthelse på Veterinærinstituttet,
Borreliose kommer av infeksjoner av bakterien Borrelia burgdorferi og overføres av skogflåtten, Ixodes ricinus. Skogflåtten suger blod tre ganger i løpet av sitt flere år lange liv og kan dermed føre smitte fra en flått-vert til den neste. Imotsetning til mindre vertsdyr for flåtten som smågnagere og fugl, fungerer ikke hjortedyr som reservoar for Borrelia.
Koblet bestandstettheter mot borreliose-tilfeller
-Hjortedyra kan gi mer flått, da voksen flått som skal legge egg er avhengig av en ganske stor vert for blodmåltidet, men de kan samtidig redusere andelen flått med smitte. Det er derfor ikke gitt hva nettoeffekten blir av ikke bare mer flått, men også mer Borrelia-fri flått. For å finne et bedre svar på dette, har vi koblet bestandstettheter av hjortedyr (rådyr, elg og hjort) med antall rapporterte borreliose-tilfeller hos mennesker i hele Norge i perioden 1991-2012 (basert på MSIS-statistikken til folkehelseinstituttet), sier Viljugrein. Forvaltningen av hjortedyr kan påvirke antallet tilfeller av borreliose i noe grad, men en reduksjon i antallet hjortedyr er ikke nødvendigvis nok som et tiltak for å hindre økning i antallet sykdomstilfeller.
Resultatene følges nå opp i #EcoTick, et nytt prosjekt finansiert over programmet Miljøforsk (Norges forskningsråd). Prosjektet ledes av professor Atle Mysterud ved UiO. Folkehelseinstituttet, Norsk Sau og Geit og Tine er også involvert i prosjektet.
Hildegunn Viljugrein ved Veterinærinstuttet leder her en arbeidspakke som skal sammenligne og se på utviklingen av tre flåttsykdommer: Lyme borreliose, sjodogg (anaplasmose) til sau og blodpiss (babesiose) til storfe på beite.
-Ved å sammenligne og analysere utviklingen av disse flåttbårne sykdommene er målet å få økt kunnskap om hva som driver økningen i sykdomsforekomst, avslutter Viljugrein.
Les artikkelen i Nature Communications.