Jakter på VHS-virus i villfisk

Denne saken er eldre enn to år

Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet samarbeider nå om et prosjekt som skal jakte på VHS-virus (Viral Haemorrhagic Septicaemia-virus) i villfisk langs kysten av Norge.

Immunhistokjemisk påvisning av VHS i hjernevev fra regnbueørret

Immunhistokjemisk påvisning av VHS
i hjernevev fra regnbueørret.
Foto: Renate Johansen, Veterinærinstituttet

Uttak av prøver for testing av VHS-virus

Uttak av prøver for testing av VHS-virus
Foto: Anne Kristin Jøranlid,
Veterinærinstituttet

Høsten 2007 ble det påvist VHS på regnbueørret i Storfjorden på Sunnmøre. Påvisningen er den første som er gjort i norske farvann siden 1974. Det spesielle var at virusvarianten (genotype III) av VHS-virus som ble funnet aldri før har vært påvist hos regnbueørret. Tidlligere smitteforsøk har heller ikke kunnet vise at regnbueørret har vært mottagelig for VHS-virus av denne varianten.

I etterkant av dette har Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet gått inn i et samarbeidsprosjekt som tar sikte på å kartlegge VHS-virus hos villfisk. Man vet ikke om utbruddet i Storfjorden skyldtes at villfisk infisert med viruset smittet til ørreten i området, eller om sykdomsutbruddet skyldes andre årsaker. Man vet i dag at smitten både kan gå fra oppdrettsfisk til villfisk og motsatt fra villfisk til oppdrettsfisk. Selv om Norge ikke har slitt med noe VHS, er sykdommen et kjent problem både i Europa og USA. Fisk smittet med VHS-virus kan gi høy dødelighet, både i villfisk og oppdrettsfisk.

Villfisk med VHS – hva er smitterisikoen?
– Et av formålene med prosjektet er å kartlegge forekomsten av VHS-virus i ulike arter villfisk langs norskekysten, forteller prosjektleder Renate Johansen fra Veterinærinstituttet. – Vi søker mer kunnskap om utbredelsen av VHS-virus i både ville fiskebestander og oppdrettet fisk. Bl.a. ønsker vi å vite mer om hvilke genotyper av viruset som finnes i ulike områder, og hvilke som infiserer og kan gi sykdom på ulike arter. VHS-virus finnes hos ville marine bestander, men vi vet ikke i hvilken grad disse kan smitte oppdrettsfisk.

 – Første toktet gikk fra Varanger til Trondheim i oktober i år hvor det ble tatt ut over 6000 organprøver fra 1500 fisk av 34 forskjellige fiskearter. Trygve Poppe (Veterinærinstituttet) og Arve Kristiansen (Havforskningsinstituttet) deltar nå på tokt nr 2 som går fra Bergen til Trondheim. På dette toktet vil det bli spesielt fokus på Storfjorden der viruset ble påvist i 2007. Fiskearter som sild og torsk som er kjent for å være motagelige for VHS-virus prioriteres, men også andre arter som er kjente for å oppholde seg rundt oppdrettsanlegg vil bli undersøkt. Viruset er påvist i over 50 fiskearter og mange arter i norske kystfarvann har aldri vært testet tidligere.

Mål om å avsløre virustilpasninger
– Det spesielle med kartleggingen vi nå gjør er at vi går inn i hver fjord langs norskekysten. Dette har ikke vært gjort før forklarer Johansen. – Et annet mål med prosjektet er å finne årsaken til hvorfor en virusvariant man før ikke trodde angrep visse arter fisk, allikevel påvises hos disse. Hvilke tilpasninger skjer i viruset som gjør at det river ned artsbarriærer og kan angripe nye arter og hvordan er noen av spørsmålene vi ønsker svar på, fortsetter hun.

Virusinfisert oppdrettsfisk – en fare for villfisk?
Senere i prosjektet skal forskerne gjøre molekylærbiologiske studier av virusisolater, undersøke patogenesen og gjøre epidemiologiske studier av sykdommen og smitteforsøk. – Vi vet at virus kan oppformeres hos regnbueørret i oppdrett, men vet ikke i hvilken grad slik oppformering kan utgjøre en trussel mot villfisk. Vi skal derfor teste mottakelighet for viruset på viktige fiskearter i laboratorieforsøk. Dette er kunnskap vi vil trenge for å kunne gi best mulige råd om forvaltning av sykdomsutbrudd i framtida, avslutter Johansen.

Les også

Veterinærinstituttets faktaark om VHS

Kontaktpersoner:

Prosjektleder Renate Johansen

Telefon: 23 21 61 36

E-post: renate.johansen@vetinst.no

Del artikkel