Edelkreps (Astacus astacus) er en rødlistet, sterkt truet art primært på grunn av den dødelige sykdommen krepsepest som forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Dette er en spesialisert parasitt på nordamerikansk ferskvannskreps, slik som signalkreps (Pacifastacus leniusculus).

Utsetting av signalkreps er forbudt i Norge, men finnes ulovlig introdusert i Øymarksjøen i Haldenvassdraget, og trolig også på norsk side i innsjøen Store Le. I Sverige er 97 % av de opprinnelige edelkrepsbestandene utryddet pga introduksjon av signalkreps.

Prosjektet ”Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps” er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom programmet ”Norsk miljøforskning mot 2015”. Prosjektet hadde oppstartsmøte 16.-17. mars. Da var samarbeidspartnere fra Norge, Sverige og Finland samlet for å legge planer og strategier for forskning, utvikling og samarbeid. Målet med prosjektet er å utvikle effektive overvåkningsmetoder for direkte påvisning og kvantifisering av krepsepest i ferskvannsmiljøer.

Lykkes dette vil det bli mulig å kvantifisere smittestatus på en lokalitet under og etter pestutbrudd, avsløre ulovlig introdusert smittebærende signalkreps ved hjelp av vannanalyse, og benytte vannanalyse for å friskmelde lokaliteter. I dag foregår overvåkning av krepsepestsituasjonen ved hjelp av burforsøk med levende edelkreps. Dette er en viktig og nyttig overvåkningsmetode. Når pesten slår til vil imidlertid bruk av kreps som ”levende agn” føre til økt produksjon av smitte (sporer av A. astaci) i vannet. En optimal bruk av klassiske burforsøk og nye verktøy når disse kommer er derfor fornuftig. Burforsøk er essensielt for overvåking i ikke-smittede områder, mens smittesoner bør om mulig overvåkes ved hjelp av vannanalyse.

Aphanomyces astaci formerer seg ved hjelp av svømmende zoosporer i vann, og det er disse som infiserer krepsen. Per i dag har vi svært begrenset kunnskap om hvor mye sporer som finnes i vannet under og etter utbrudd, og hvor lenge A. astaci er aktiv etter et utbrudd. Med påvisning og kvantifisering av sporer i vann vil vi få ny kunnskap om smittestatus i vannmassene over tid. Dette vil være viktig kunnskap for Mattilsynet for å vurdere hvor lenge restriksjoner på fiske og ferdsel bør opprettholdes, og for Direktoratet for naturforvaltning i forhold til å vurdere om en tidligere smittet lokalitet er egnet for reintroduksjon av edelkreps. Direkte påvisning av krepsepestsporer i vann kan også bli et nyttig verktøy for å lete etter ulovlig introdusert smittebærende signalkreps.

En effektiv realtime PCR metode for molekylær påvisning og kvantifisering av krepsepest er alt utviklet (Vrålstad et al, 2009) og vil kunne nyttiggjøres i prosjektet. Stipendiat David Strand, som har bakgrunn som marinbiolog, har allerede testet at det lar seg gjøre å påvise én enkelt spore av krepsepest fra en filtrert vannprøve ved hjelp av denne metoden. Forutsetningen for å påvise krepsepest direkte fra vannprøver er derfor oppfylt. Utfordringene er derfor bl.a. knyttet til prøvetaking i felt og filtrering av tilstrekkelig store vannvolumer for pålitelige resultater.

I tillegg til prosjektleder Trude Vrålstad ved Veterinærinstituttet har David to medveiledere fra Microbial Evolution Research Group (MERG) ved Biologisk Institutt (Universitetet i Oslo): professor Bente Edvardsen og professor Dag Klaveness. Begge har årelang erfaring med innsamling av mikroorganismer i henholdsvis salt og ferskt vann. Prosjektet har flere aktive nasjonale og nordiske partnere som dekker kompetanse fra biostatistikk, epidemiologi, molekylærbiologi, veterinærmedisin og akvatisk økologi inkludert krepse- og krepsepestekspertise.

Prosjektet forventes også å generere økt kunnskap og forståelse av hvordan A. astaci har tilpasset seg og overlever i nordiske ferskvannsystemer. David Strand skal i samarbeid med Universitetet i Kuopio og Forskningsenheten ved det finske mattilsynet Evira i Kuopio studere finske ferskvannssystemer hvor A. astaci har tilpasset seg nordiske forhold i over 100 år. Økt forståelse om artens økologi og overlevelse i nordisk natur vil kunne bidra til mer presise råd til forvaltningen.

Mer informasjon om prosjektet og samarbeidspartnere finnes på prosjektets hjemmeside

Se også:

• Artikkel om molekylær kvantifisering av krepsepest
• Faktaark om krepsepest
• Rapport om krepsepest
• Rapport om bekjempelse av signalkreps
• Høringsutkast til forvaltningsplan for edelkreps

Krepsepestsporangium.
Foto: David Strand, Veterinærinstituttet

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
David Strand, stipendiat, seksjon for mykologi
Tlf.: 23 21 62 53
E-post: david.strand@vetinst.no

Trude Vrålstad, forsker, seksjon for mykologi
Tlf.: 23 21 62 47
E-post: trude.vralstad@vetinst.no