Hvorfor er det så vanskelig å bli kvitt Salmonella?

Denne saken er eldre enn to år

Fôr som er forurenset med salmonellabakterier er et kjent og kostbart problem for fôrindustrien over hele verden. Enkelte salmonella har klart å etablere seg i noen fôrfabrikker og har blitt værende der i flere år uten at man har klart å bli kvitt dem. I sin doktoravhandling har Lene Katrine Vestby studert hvorfor det er så vanskelig å bli kvitt salmonella dersom de først får mulighet til å etablere seg

Vestby fant at salmonellabakterier som var gode til å danne biofilm (bakteriebelegg) overlevde lenger i fôrfabrikkene enn de som var dårlige til å danne dette belegget. Evnen til å overleve i fabrikkene ser derfor ut til å ha sammenheng med evnen til å danne biofilm, og det ser ut til at man må klare å bekjempe biofilm for å bli kvitt salmonella i fabrikkene.

I en biofilm er bakteriene godt beskyttet av et egenprodusert slim (matriks). Vestby har studert effekten av de ni vanligste desinfeksjonsmidlene som er brukt i norsk fôrindustri og fant at effekten av disse ble betydelig svekket dersom salmonella hadde fått mulighet til å danne biofilm. Effekten av de aller fleste desinfeksjonsmidlene var ikke lenger tilfredsstillende, men et produkt som innholdt 70 % etanol var det mest effektive, etterfulgt av et produkt med navn Virkon S.

Kommunikasjon mellom bakteriene (quorum sensing) er viktig for at de skal klare å danne biofilm. De senere årene har man utviklet såkalte furanoner som er kjent for å hemme bakteriekommunikasjon og dermed også hemme dannelse og modning av biofilm. Vestby har vist at et slikt furanon kan være et nyttig redskap i kampen mot salmonella i fabrikkmiljøet. Furanonet hindret salmonellabakteriene i å danne en fullverdig biofilm, og dermed ble de dårligere beskyttet mot desinfeksjonsmidler. Resultatet ble at desinfeksjonsmidlene virket bedre.

Slimet som salmonellabakteriene lager i biofilm, består av mange ulike komponenter. Cellulose er en av disse komponentene. En overraskende stor andel av salmonella som ble funnet i norske fôrfabrikker, produserte tilsynelatende ikke cellulose. Det har vært hevdet at cellulose er viktig for beskyttelsen av bakterier i biofilm, men i laboratorietester har Vestby vist at slimlag med og uten cellulose beskyttet bakteriene like godt mot desinfeksjonsmidler. Derimot så det ut til at cellulose i biofilm beskyttet bakteriene bedre mot uttørring over flere måneder.

MSc Lene Karine Vestby disputerte 5. november 2009 for graden Ph.D ved Norges Veterinærhøgskole med avhandlingen: ” Biofilm formation by Salmonella from the Norwegian feed industry – with attention to potential persistence and eradication.”

Personalia:
Lene Karine Vestby er utdannet kjemiingeniør fra Høgskolen i Østfold og har en mastergrad i klinisk mikrobiologi fra Griffith University, Brisbane, Australia. Hun jobbet i 3 år ved et privat bioteknologifirma før hun begynte på doktorgraden ved seksjon for bakteriologi ved Veterinærinstituttet hvor hun i dag er ansatt.

Kontakt:
Lene Karine Vestby, seksjon for bakteriologi
Tlf: 23216389 / 92262994
E-post: lene.vestby@vetinst.no

Del artikkel