Siste års funn av krepsepestbærende signalkreps, og stadige nye krepsepestutbrudd hos burgående edelkreps i Glomma, viser at den rødlistede norske edelkrepsen er truet. Mattilsynet har en bekjempelsesplan for krepsepest som beskriver hvilke tiltak Mattilsynet skal sette i verk ved mistanke om krepsepest, samt akutte og langsiktige tiltak i berørte vassdrag. Imidlertid finnes det ikke en tilsvarende plan som tar for seg tiltak med sikte på å minimere eller utrydde bestander av signalkreps, som normalt er bærere av krepsepest.

Norsk Institutt for Naturforskning og Veterinærinstituttet har derfor på oppdrag fra ”Arbeidsgruppen for ferskvannskreps” utarbeidet en prosedyre for håndtering av nye funn av signalkreps, eller mistanke om introdusert signalkreps. Prosedyren tar for seg tre scenarioer:

• Funn av signalkreps
• Mistanke om introdusert signalkreps basert på utbrudd av krepsepest
• Mistanke om introdusert signalkreps basert på kvalifiserte rykter / annen informasjon

For hvert punkt foreslås det en trinnvis fremgangsmåte for raskest mulig å kunne iverksette tiltak for å begrense videre spredning av signalkreps og krepsepest. I de tilfeller hvor det iverksettes tiltak for å utrydde signalkrepsbestanden er det også gitt et forslag til friskmeldingsprosedyre.

Det er kun lokaliteter hvor det er foretatt sanering hvor friskmelding kan vurderes. En lokalitet med signalkreps kan aldri friskmeldes. I rapporten foreslås det at en lokalitet kan friskmeldes dersom følgende tre kriterier er innfridd:

• Det blir ikke fanget signalkreps de 5,5 - 6 første årene etter sanering (bekreftet utrydding)
• Edelkreps i bur viser ingen tegn til sykdom eller død pga krepsepest i denne perioden
• Det finnes ikke påviselige mengder med krepsepestsporer i miljøet 5,5 – 6 år etter sanering.

En fremmed art - og sykdomsbærer
Signalkreps (Pasifastacus leniusculus) ble introdusert fra Nord-Amerika til Europa (Sverige) første gang i 1959 for å erstatte bestander av edelkreps som hadde gått tapt på grunn av krepsepest. Krepsepest er forårsaket av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, en dødelig sykdom for europeisk edelkreps som i Norge er kategorisert som en liste C sykdom (nasjonal sykdom). Først etter introduksjonen av signalkreps i Sverige ble det oppdaget at den nordamerikansk krepsen var naturlige verter for A. astaci og dermed smittebærere.

I Norge siden 2006
Signalkreps ble funnet første gang i Norge i 2006 i Brevik, Porsgrunn kommune i Telemark. Senere er signalkreps også funnet i Øymarksjøen i Haldenvassdraget og på Ostøya i Bærum Kommune. I alle tilfeller har Veterinærinstituttet dokumentert at bestandene er bærere av krepsepest. Bestandene i Telemark og på Ostøya er forsøkt utryddet ved bruk av kjemikalier i henholdsvis 2008 og 2010, mens en slik behandling ikke er gjennomførbar i Haldenvassdraget.

Les rapporten hos Norsk institutt for naturforvaltning (NINA)

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Trude Vrålstad, forsker, seksjon for mykologi
E-post: trude.vralstad@vetinst.no
Tlf: 23 21 62 47

Roar Sandodden, forsker, senter for miljø- og smittetiltak
E-post: roar.sandodden@vetinst.no
Tlf.: 73 58 07 60

Kontaktperson ved Norsk Institutt for Naturforskning
Stein Ivar Johnsen, forsker, NINA Lillehammer
E-post: Stein.Ivar.Johnsen@nina.no
Tlf: 73 80 16 28