Forvaltningsstøtteinstituttene berømmer tiltaket samordning og koordinert behandling, som er meget viktig i bekjempelsen av lakslus,
men er samtidig kritiske til størrelsen på de syv lusekoordineringsområdene som er foreslått.
Dette begrunnes faglig blant annet ut i fra levetiden til lakseluslarver i forhold til strømhastigheter i områdene. Ideelt sett burde soner som brakklegges være av en slik størrelse at det alt vesentligste av infektive lakseluslarver går til grunne under brakkleggingen i mangel av vertsfisk å infisere under den infektive perioden. Utbredelsen av områder som skal brakklegges må da stå i relasjon til passive driftsdistanser til de infektive luselarvene over perioden fra brakklegging til lus produsert i sonen ikke lenger er infektive.
Instituttene etterlyser også bruk av naturlige skiller mellom ulike basseng der det antas at vannutveksling er relativt liten, herunder for eksempel et skille mellom Bjørnefjorden og Hardangerfjorden. Naturlige avgrensinger i form av smale sund burde i større grad bli benyttet som soneavgrensing.
Åpenhet rundt registreringer av lusetall og sensitivitetsdata er positivt. Med bakgrunn i kunnskapen om at forekomsten av lus kan være skjevt fordelt mellom anlegg er det fornuftig å ha mulighet for at enkeltanlegg med høy lusebelastning kan behandles utenom koordinerte kampanjer. Likeledes at anlegg med svært få eller ingen lus kan unnlate å behandle – slik det også er anledning til i de synkroniserte vinter- og våravlusningene.
Les mer på vår temaside om lakselus
Kontaktperson Veterinærinstituttet:
Atle Lillehaug
telefon: 918 71 672
Brit Hjeltnes, avdelingsdirektør, avdeling for fiskehelse
e-post: brit.hjeltnes@vetinst.no