- Vi vet nå at den ikke rammer spesielle hesteraser, sier veterinær Siv Hanche-Olsen, seksjonsleder hestesjukdommer ved Norges veterinærhøgskole, - eller spesielle aldersgrupper, med unntak av føll som dier. Vi har aldri funnet sykdommen på så unge dyr. Vi vet også at sykdommen nesten utelukkende fremtrer i perioden januar til juni, med en topp i mars-april, forteller hun.

Hest som koder over. Foto Bjørn WOrmstrand

Norsk problem
Denne hestesykdommen fins nesten ingen andre steder i verden, den er kun påvist i Norge, Sverige og Finland, men med klart flest tilfeller i Norge. Bare man kommer over til Danmark er sykdommen helt ukjent. I Norge har hester fra 41 ulike besetninger fått diagnosen i år.

Undersøkelser av nervesystemet på hester som er avlivet viser karakteristiske forandringer, og Hanche-Olsen har innledet et samarbeid med en spesialist i Tyskland som gjør spesialundersøkelser av nervesnitt. – Vi håper dette kan gi bedre svar rundt sykdomsforandringene, sier hun.

Ingen infeksjon
Det er ingen funn som tyder på at sykdommen skyldes en infeksjon eller mangelsykdom, men en fellesnevner er at så godt som alle hestene som har blitt syke har blitt fôret med rundballesilo.

- Tidligere trodde vi at dårlig fôrkvalitet og hygiene rundt rundballefôring hos hester i flokkhold kunne være en viktig faktor, forteller Hanche-Olsen, - men nå får vi inn syke hester fra staller som vi vet har topp oppfølging rundt fôr og fôringsrutiner.  Sykdommen kan imidlertid ha en sammenheng med forholdene under høstingen av grovfôr. Den forrige toppen var i 2008 – etter nedbørsrekorder sommeren 2007.

Muggsoppgifter?
- Skadene som blir funnet på nervesystemet kan stemme med påvirkning fra muggsoppgifter fra rundballene, sier Ida Skaar, seksjonsleder for mykologi ved Veterinærinstituttet. – Men vi har ikke hatt muligheten for systematiske analyser av fôr fra staller med syke dyr. Så langt kan vi derfor ikke knytte sykdommen til en spesiell sopp eller soppgift.  Dessuten er virkningen av for eksempel kombinasjonen av ulike soppgifter ganske dårlig undersøkt, forteller hun. 

- Sykdommen representerer et stort problem for hestevelferden i Norge, og det er nødvendig å undersøke årsakssammenhengen bedre. Vi ønsker å undersøke grovfôrprøver fra berørte staller og nabostaller for sopper og muggsoppgifter, sier hun.

- Siden årsaken kan være et biotoksin som vi ennå ikke har fanget opp vil Veterinærinstituttes kjemikere i samarbeide med et østerriksk laboratorium ta i bruk en multiscreeningsmetode som analyserer hele 300 mykotoksiner og noen bakterietoksiner, samtidig, forteller Skaar. -I samarbeide med Veterinærhøyskolen ønsker vi å komme et skritt nærmere en løsning på gåten.

Se videosnutt som viser eksempel på overkoding hos hest med polyneuropati

Kontaktperson Veterinærinstituttet:
Ellen Christensen