Oversikten over sykdomssituasjonen baserer seg på innsendelser av prøver til Veterinærinstituttet for diagnostiske undersøkelser, samt opplysninger fra fiskehelsetjenester. Listeførte (meldepliktige) sykdommer skal bekreftes av offentlig godkjent laboratorium. Oversikten over disse sykdommene er derfor bedre enn for andre sykdommer.
Veterinærinstituttet mottok ca 2500 saker til sykdomsutredning i forbindelse med helseproblem i oppdrettanleggene i 2011. Det er omtrent det samme antall saker som i 2010, men det er noe endring i sykdomsbildet. Som for de senere år forårsaket virussykdommene store problemer for oppdrettsnæringen også i 2011. Det er likevel flere positive tendenser.
Det ble bare registrert ett tilfelIe av ILA i 2011, i Finnmark. I 2010 var det sju tilfeller av ILA på landsbasis, alle i de tre nordligste fylkene. ILA-epidemien i Sør- og Midt-Troms, som har pågått siden 2007, er nå under kontroll. Bekjempelsen har innbefattet at det mest affiserte fjordområdet, Astafjorden, vil være tømt for laks i minst to måneder fra slutten av februar 2012. Det pågår en prosess for strukturendring og overvåking i forbindelse med gjenoppbygging av oppdrettsaktiviteten i området. Det er nå vist at ILA-virus av genotypen HPR0, som ikke er assosiert med sykdom og som forekommer i de store lakseproduserende land, er et vanlig funn hos oppdrettslaks også i Norge.
Nedgangen i antall påviste IPN-tilfeller, som ble registrert i 2010, fortsatte i 2011. I løpet av de siste to årene er antall påviste IPN-utbrudd både i settefiskanlegg og i sjøfasen redusert med ca. en tredjedel, fra 223 til 154 tilfeller. I norsk fiskeoppdrett er infeksiøs pankreasnekrose primært en sykdom hos laks. Også i 2011 var kun svært få tilfeller registrert hos regnbueørret. Det er antatt at noe av reduksjonen i forekomsten av IPN kan knyttes til bruk av QTL-rogn (rogn med genmarkører for IPN-resistens), som ble lansert rognsesongen 2009/2010. Også andre faktorer, som aktiv sanering av såkalte husstammer i settefiskanlegg, kan ha bidratt positivt.
Situasjonen for pankreassykdom (PD) var alvorlig også i 2011. Antall nye PD-tilfeller var 89 mot 88 i 2010 og som tidligere ble alle tilfellene av PD påvist hos fisk i sjøfasen. I 2010 var alle påvisningene innenfor den endemiske sonen sør for Hustadvika i Møre og Romsdal. I 2011 var fire av påvisningene utenfor sonegrensen. Disse var fordelt på ett tilfelle i Nord-Trøndelag på våren og tre tilfeller på slutten av året, ett i Sør-Trøndelag og to rett nord for tiltakssonen.
Innenfor sonegrensen kunne en registrere en nedgang i antall tilfeller av PD på laks, ettersom PD på regnbueørret utgjorde en større andel i fjor sammenlignet med året før,18 mot 14 lokaliteter. Dette er det høyeste antallet PD-påvisninger på regnbueørret som er registrert. Nedgangen av nye tilfeller på laks innenfor sonen var på vel 9 %.
I 2011 ble det påvist en ny variant av PD-virus som årsak til PD, en atypisk Salmonid alphavirus subtype 2 (atypisk SAV2). Vanlig subtype ved PD-utbrudd i Norge er SAV subtype 3 (SAV3). Kartlegging pågår og den nye varianten er så langt påvist fra sykdomsutbrudd tilbake til 2010. Alle utbrudd nord for sonegrensen ved Hustadvika i 2011 var forårsaket av atypisk SAV2.
Det var en økning på ca. 20 % i antall påvisninger av hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) i 2011 sammenlignet med 2010 (162 mot 131). Midt- og Nord-Norge er fortsatt kjerneområde for HSMB. Høy forekomst av piscine reovirus (PRV) er assosiert med HSMB, men viruset er svært utbredt og undersøkelser pågår for å avklare sammenhengen mellom HSMB og PRV. Antall diagnostiserte tilfeller av kardiomyopatisyndrom (CMS) var på nivå med 2010. Sykdommen er tapsbringende fordi det er stor laks som dør. Det er vist at piscine myocarditisvirus (PMCV) gir CMS i smitteforsøk.
Lakselus er fortsatt en stor utfordring for oppdrettsnæringen og det dominerende parasittproblemet. I landet som helhet var det færre lakselus i oppdrettsanlegg i 2011 enn i 2010 i følge innrapporterte tall fra oppdretterne. I en del oppdrettsintensive områder var likevel situasjonen for vill laksefisk forverret i forhold til 2010. Laksesmolten som vandret ut fra enkelte områder på Vestlandet og i Midt-Norge kan ha fått et høyere lusepåslag i 2011 enn de siste år. Det er observert nedsatt følsomhet for lakselusmidler i Sunnhordland, Nord-Trøndelag og Nordland. Disse stedene ble det registrert lus som var resistent mot flere av de midlene som brukes til bekjempelse. Bruken av rensefisk (leppefisk og rognkjeks) har økt fra 2010 til 2011.
Når det gjelder bakteriesykdommer ble det registrert en forbedring i situasjonen for yersiniose og infeksjon med Pseudomonas fluorescens, infeksjoner primært knyttet til settefiskanlegg, men som kan følge fisken og også gi dødelighet i sjøfasen. I matfiskanlegg var det, som foregående år, en del tilfeller av vintersår, men mange oppfattet situasjonen som noe forbedret sammenlignet med tidligere år. Både bakterien Moritella viscosa og Tenacibaculum spp. er forbundet med sårproblemer på ettervinteren og utover våren. Det var også i 2011 systemisk infeksjon med bakterien Flavobacterium psychrophilum hos stor regnbueørret i et brakkvannsbasseng på Vestlandet, der en har sett denne sykdommen siden 2008.
Bakteriell nyresyke (BKD) ble ikke påvist i 2010, men dukket opp igjen i 2011 på laks i ett settefiskanlegg og to sjøanlegg. Det ene sjøanlegget hadde mottatt fisk fra det affiserte settefiskanlegget. Fisken på disse to anleggene ble destruert.
Gjelleproblemer var også i 2011 årsak til tap i næringen. På våren ble det påvist akutt dødelighet på grunn av “brun sjø" og store mengder av algen Pseudochatonella. Det var ellers typiske problem om høsten med både milde og mer alvorlige utbrudd av kronisk gjellebetennelse (PGI).
Både nyreforkalkning og bendelmark kan sees på som velferdsindikatorer. Nyreforkalkning hos laks og regnbueørret er assosiert med høyt innhold av CO2 i vannet i settefiskfasen. Bendelmark i tarm, Eubothrium sp, rammer gjerne svekket fisk i sjøanlegg. Det ble observert en økning i forekomsten av begge tilstander i 2011.
Relativt betydelige tap etter sjøvannsutsett og tilstander som «smoltdødelighet» (dødelighet etter sjøsetting), og «tapersyndrom» (fisk som ikke vokser normalt etter sjøsetting), indikerer at det har vært problemer med smoltifiseringen for en del av fiskegruppene.
Rapporten oppsummerer også helsesitusjonen i levende genbank og kultiveringsanlegg, sykdomspåvisning på vill laks, samt fiskevelferd.
Last ned Fiskehelserapporten 2011
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Brit Hjeltnes, fagdirektør fiskehelse
Anne Berit Olsen, redaktør "Helsesituasjonen for laksefisk"