Tidligere har flere hårløse elg blitt observert på Sør-Østlandet vinteren 2006/2007, og Veterinærinstituttet undersøkte 23 hårløse elger den gangen. I perioden 2008-2013 har kun enkelte elg blitt rapportert med beskjedent håravfall under vinterhalvårene. Håravfallet hos elg om vinteren varierer fra enkelte flekker med bar hud til praktisk talt nakne dyr. Pelsen er generelt fortynnet og løsner lettere enn normalt. Håravfallet er videre karakterisert av tørre skorper, uten symptomer på kløe.

Bakgrunn for håravfallet
Majoriteten av de 23 hårløse elgene som ble undersøkt i 2006/2007, i likhet med de tre som nylig er undersøkt, hadde store mengder hjortelusfluer (opptil 16 500) i pelsen. Typiske mikroskopiske funn i huden, sammen med fravær av andre parasitter, sporstoffmangel eller hudinfeksjoner som kan gi håravfall, gjorde at håravfallet ble assosierte med massive angrep av hjortelusfluer i 2006/2007. Selv om håravfallet vi har sett på elgene den siste tiden ligner det som tidligere har blitt observert, holder Veterinærinstituttet alle mulige årsaker til håravfall åpne i de videre undersøkelsene.

Hjortelusflua
Hjortelusflua (Lipoptena cervi) ble påvist første gang i Norge i Halden i 1983 og utbredelsen er nå fra Vest-Agder i sør til Hedmark i nord. Parasitten er blodsugende og benytter i hovedsak hjortedyr (elg, rådyr og hjort) som verter, men angriper også mennesker og andre husdyr. En studie utført ved Veterinærinstituttet konkluderte med at høy elgtetthet, kombinert med ekstraordinær mildt vær i perioden juni 2006 - juni 2007, trolig var optimalt for hjortelusfluas vertssøk og overlevelse og medførte masseforekomst av parasitten på elgen under vinteren 2007. 

Kartlegging av hårløse elger
Veterinærinstituttet ønsker kontakt med lokal viltforvaltning eller enkeltpersoner som observerer elg med håravfall under vintersesongen.