Fusta ligger like i nærheten av og i samme smitteregion som Vefsna. Vefsna og alle smittede elver i denne regionen skal etter planen rotenonbehandles i 2010. Veterinærinsituttet har fått i oppdrag å gjennomføre smitteforsøk for å belyse om parasitten på røye er dødelig for laksunger.
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Tor Atle Mo, seksjonsleder, seksjon for parasittologi
Tlf.: 23 21 61 10/916 92 916
E-post: tor-atle.mo@vetinst.no
Veterinærinstituttets rolle og oppgaver knyttet til lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Instituttet har i tillegg til å gjennomføre behandlinger en rekke nasjonale og internasjonale oppgaver knyttet til lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Veterinærinstituttet er internasjonalt referanselaboratorium for parasitten på oppdrag fra verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). Vi er også nasjonalt kompetansesenter for å bekjempe Gyrodactylus salaris på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.
Veterinærinstituttet gjennomfører det nasjonale overvåkingsprogrammet for Gyrodactylus salaris som skal dokumentere parasittstaus i norske elver og oppdrettanlegg på oppdrag fra Mattilsynet. Mattilsynet har også gitt Veterinærinstituttet i oppdrag å gjennomføre undersøkelser som grunnlag for å friskmelde elver som har blitt behandlet kjemisk for å utrydde Gyrodactylus salaris.
Veterinærinstituttet er bevisst sine mange roller i arbeidet med Gyrodactylus salaris og har fordelt de ulike ansvarsområder mellom ulike enheter.
Bekjempelse av Gyrodactylus salaris
Retningslinjer for gyrobekjempelsen i Norge er lagt i handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. Denne skisserer fremdriften i gyrobekjempelsen og forslag til tiltak i de enkelte smitteregioner. Handlingsplanen oppdateres årlig.
Bekjempelsestiltak mot gyro gjennomføres hovedsaklig som kjemiske behandlinger. I tillegg reduseres behandlingsområdet så mye som mulig ved stenging av fisketrapper og bruk av fysiske sperrer der dette er mulig. Kjemiske behandlinger gjennomføres enten som rene rotenonbehandlinger eller ved bruk av kombinasjonsmetoden, hvor surt aluminium benyttes som hovedkjemikalium og rotenon som et supplement i perifere områder.
Forskjellen på metodene er i grove trekk at rotenonbehandlinger tar sikte på å utrydde gyroen ved å ta livet av verten, mens surt aluminium har som formål å fjerne gyroen uten at verten dør. For tiden benyttes kun rotenonbehandlinger i fullskala utryddelsesaksjoner. Kombinasjonsmetoden benyttes til smittereduserende behandlinger, men er gjennom videre utvikling tiltenkt en rolle som et fullverdig alternativ til rotenon ved fullskala utryddelsesaksjoner. Metodikken ved utdosering av surt aluminium er i hovedsak utviklet av NIVA i samarbeid med Veterinærinstituttet.
Veterinærinstituttet arbeider for tiden med bekjempelsestiltak i flere smitteregioner.
Kontaktperson for spørsmål om bekjempelsestiltak
Seksjonsleder Ketil Skår, seksjon for miljø- og smittetiltak
Tlf: 73 58 07 82
Mobil: 48 08 30 20
E-post: ketil.skar@vetinst.no