Status
Per 27. oktober 2011 var 20 elver friskmeldt etter kjemisk behandling. Steinkjerregionen har vært smittefri i 3 år nå og er midt i en friskmeldingsprosess, mens Lærdal og Vefsna regionen skal behandles for siste gang i år.[
To bekjempelsesmetoder
Gyrobekjempelse skjer hovedsakelig ved hjelp av kjemiske behandlinger. I tillegg reduseres behandlingsområdet så mye som mulig ved stenging av fisketrapper og bruk av fysiske sperrer der dette er mulig. Kjemiske behandlinger gjennomføres enten som rene rotenonbehandlinger eller ved bruk av kombinasjonsmetoden, hvor surt aluminium benyttes som hoved kjemikalium og rotenon som et supplement i perifere områder.
Forskjellen på metodene er i grove trekk at rotenonbehandlinger tar sikte på å utrydde gyroen ved å ta livet av verten for parasitten som er fisken, mens surt aluminium har som formål å fjerne gyroen uten at fisken dør. Metodikken ved utdosering av surt aluminium er i hovedsak utviklet av NIVA i samarbeid med Veterinærinstituttet. Behandlingen skal drepe parasitten, men skåne fisken. For høy konsentrasjon av aluminium i elva kan drepe fisken. Ved for lave konsentrasjoner er det fare for at parasitten overlever. Derfor er det viktig at doseringen blir riktig.
Gjenværende behandlinger i 2012
Lærdalselva
Årets behandling av Lærdalselva mot gyro startet torsdag 9. august. Før høsten er omme skal elva gjennom to behandlingsperioder.
Her skjer behandlingen ved bruk av surt aluminium, supplert med rotenon på perifere områder der bruk av surt aluminium ikke er hensiktsmessig. Lærdalselva utpekt som forsøksvassdrag for bruk surt aluminium som hovedkjemikalium for å utrydde parasitten. Målet med den pågående aksjonen er å utrydde parasitten i løpet av to år, med start i 2011. Veterinærinstituttet står for den delen som krever rotenonbehandling og er også svært delaktig i den delen som krever behandling med surt aluminium. Etter behandlingen i høst starter arbeidet med å forsterke laksestammen og overvåke vassdraget for å se om parasitten er borte.
Dersom parasitten forsvinner etter behandlingene vil det være første gang man greier å utrydde G. salaris fra et vassdrag ved hjelp av annet enn bare rotenon. I så fall har man funnet et nytt virkemiddel i bekjempelsen av lakseparasitten der man unngår å skade laksebestanden i elva.
Charles Albin-Amiot fra Veterinærinstituttet klargjør utstyret for alu-behandling i Lærdalselva. Foto: Marthe Vee
Vefsna
I tråd med den nasjonale handlingsplanen* ble den første fase av den omfattende rotenonbehandlingen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) av vassdragene i Vefsnaregionen gjennomført i 2011. I perioden 15-20 august 2012 gjentas behandlingen av elva, og i tredje og avsluttende fase i oktober vil de gyrorammede innsjøene; Fustavatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet bli behandlet.
Tiltakene mot lakseparasitten er forankret i Nasjonal handlingsplan mot Gyrodactylus salaris. Veterinærinstituttet har hovedansvar for den praktiske gjennomføringen i felt på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, med Fylkesmannen som tiltakshaver. Etter at behandlingen er gjennomført skal Veterinærinstituttet ha ansvar for reetablering av fisk i vassdraget. Dersom alt går som planlagt i år, vil Vefsnaregionen og hele Nordland fylke i løpet av høsten endelig være fri gyroen.
Forberedelser i Rauma
I løpet av høsten er det også planlagt å gjennomføre nødvendige forberedelser for behandling av Rauma i 2013.
*Retningslinjer for gyrobekjempelsen i Norge er lagt i handlingsplan mot lakseparasitten, som er utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og oppdateres årlig. Denne skisserer fremdriften i gyrobekjempelsen og forslag til tiltak i de enkelte smitteregioner.
Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for praktisk bekjempelse av G. salaris. og har som oppgave å kartlegge, planlegge og gjennomføre aksjoner, og gjenoppbygge av bestandene. I tillegg er Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium for G. salaris.
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Ketil Skår, seksjonsleder Miljø- og smittetiltak