Moskusen på Dovre har i perioder slitt med bl.a. lungebetennelse. Uvanlig varmt og fuktig vær forårsaket høsten 2006 et utbrudd av lungebetennelse som tok livet av opp mot 25 prosent av moskusen på Dovrefjell.
Samtidig er det gjort mange sporadiske funn av parasitter som lungeorm. − Kanskje har forekomsten av lungeorm sammenheng med lungebetennelse, kanskje har den ikke det, sier parasittolog Rebecca Davidson ved Veterinærinstituttet. − Moskusen på Dovre er etterkommere av dyr introdusert fra Grønland. Vi vet ikke om dyra er tilpasset et liv med disse parasittene eller om dette er noe moskusen har fått etter at de kom til Norge og som gir dem problemer, forklarer hun. − Kartlegging av parasitter kan forhåpentligvis gi oss noen svar på dette.
Lever på tålegrensen
Akkurat som villrein er moskus tilpasset arktiske forhold. I Norge lever de på kanten av hva de tåler av varmt klima. Små klimaendringer kan derfor få store følger. Sykdom hos moskusen som følger av varmere klima kanogså si noe om sykdom og overlevelse hos andre arter. Moskusstammen på Dovrefjell fungerer på denne måten som en modell for hvordan klimaendringer påvirker overlevelsen til andre dyr tilpasset kulde.
De fleste har lungeparasitter
Rebecca Davidson og Bjørnar Ytrehus er veiledere for to studenter fra Norges Veterinærhøgskole, Hanne Amundsen og Nora Oftenes Lie. Sammen med Susan Kutz (Universitetet i Calgary, Canada) har de dratt opp til Dovre for å kartlegge forekomst av lungeorm hos moskusen. Susan Kutz er en kanadisk viltparasittolog og moskus-spesialist som er involvert i prosjektet. Studentene skal til hennes lab våren 2013 for å artsbestemme parasittlarvene med genetiske metoder.
Etter mye vandring og observasjon av moskus som bæsjer, sitter de igjen med prøver fra nesten hundre dyr. Disse avslørte at ca. 90 prosent hadde parasitt larver fra lungeorm i avføringen. − Dette er høyere enn det vi hadde forventet, presiserer Davidson. − Avføringsprøvene vil i tillegg også kunne si noe om forekomst av en del andre parasitter som skiller ut egg i tarmen.
Innsamlingen av avføringsprøvene krevde både tålmodighet og et øye for alder og kjønn på dyra. Davidson viser frem en “jukselapp” med bilder av moskus av ulik aldre og kjønn hun brukte. Hun forklarer at moskuskua har smalere horn enn hannen og at ungdyr har horn som står høyere på hodet enn hos eldre artsfrender. Tord Bretten fra Statens Naturoppsyn Oppdal hjalp til i felten en av dagene og ga forskerne nyttig info om hvor de forskjellige gruppene med moskus befant seg.
For å få oversikt over kjønn og alder i forhold til parasittforekomst, ble dyrene observert i det de gjorde fra seg. Deretter ble den enkelte bæsj samlet inn og merket. Dette arbeidet skjedde fra utkikksposter med kikkert og walkie-talki-samband med folk i nærheten som plukket opp lorten etter anvisninger. Problemet var bare at man først måtte få moskusen til å flytte seg. Det kunne ta litt tid.
En jobb litt utenom det vanlige
I tilknytning til Kongsvold gård på Dovre har NTNU en forskningsstasjon hvor de kunne rigge opp et provisorisk parasittologi-laboratorium. Hver pose med avføring ble tilsatt litt vann og hengt opp. Dersom det var parasitter i avføringen, krøp larvene etterhvert ut i vannet og ble synlig og tellbare med mikroskop.
I august skal de tilbake for å gjenta innsamlingen for å sammenligne resultater og for å se hvor mye forekomsten av parasitten varierer gjennom sommeren. Dette feltarbeidet er en del av jobben som Davidson setter stor pris på.
Kontaktperson Veterinærinstituttet:
Rebecca Davidson
Dovre 2012 jakten på moskusbæsj foto Rebecca Davidson |
Som perler på en snor...Susan Kutz foran provisorisk feltlab Foto Rebecca Davidson |
Moskusbæsj på Dovre 2012 foto Susan Kutz |
Innsamling av avføringsprøver fra moskus 2012 foto Susan Kutz |
Vi fant, vi fant! Nært på ferske etterlatenskaper fra moskus. FV: Bjørnar Ytrehus, Rebecca Davidson og Hanne Amundsen. Foto Susan Kutz. |
Moskus som bæsjer foto Susan Kutz |