Instituttet vil satse 3,5 mill NOK årlig over fem år (2014 - 2018) på sopp og soppgifter i et slikt perspektiv, dvs. plante-, dyre- og humanhelse sett i sammenheng med hverandre.
— Muggsopp finnes overalt og i mange ulike former, forteller Hege Divon, koordinator og leder for plattformen. - Fremdeles vet vi forholdsvis lite om hvordan disse påvirker dyr og mennesker. Noen muggsopper kan i seg selv være skadelige, mens andre produserer giftstoffer som kan havne i mat og fôr og forårsake sykdom. Det er dokumentert at dyr og mennesker hele tiden er utsatt for slike soppgifter, men vi vet fremdeles ikke nok om hvordan de påvirker helsen.
Hun understreker at det derfor er viktig med kontinuerlig forskning, både på hvilke stoffer som finnes, hvordan disse stoffene påvirker kroppen og hvordan vi kan forebygge skadelige virkninger.
— Et skifte mot et varmere og fuktigere klima gjør også at vi får flere og nye sopprelaterte utfordringer. På verdensbasis vil dette kunne påvirke alt fra kvaliteten på lufta vi puster inn til kornet vi spiser, sier hun.
Påvirkning hos dyr kan gi ny innsikt om helseeffekter på mennesket
«FunTox» er en sammensatt forkortelse for «fungi» (sopp) og «toxinology» (studien av giftenes kjemiske og toksiske egenskaper) og viser til forskningsplattformens tverrfaglighet. Her arbeider bl.a. mykologer, kjemikere og toksikologer side om side.
FunTox er delt opp i fire arbeidspakker:
- Soppenes genetiske materiale (Genetikk og Epigenetikk)
- Identifisering av stoffer produsert av soppen (Metabolomikk og Proteomikk)
- Nedbrytning av soppgifter i kroppen (Biotransformasjon og Toksikokinetikk)
- Patogenese- studier av sopprelaterte sykdommer (Patologi)
Fokus på felles utfordringer for dyr og mennesker
Prosjektene som er planlagt tar utgangspunkt i dyrehelse og er knyttet sammen med allerede pågående prosjekter. Samtidig vil funnene brukes direkte for å forstå effekter i menneske. Eksempelvis vil effekten av soppgifter bli studert i celler og levende dyr som gris, fisk, fjørfe og mus.
Hege Divon, koordinator og leder for FunTox
Divon forteller at de også skal bruke humane celler og utforske hvordan nedbrytning av giftstoffer skjer i mennesket, måle soppgifter i human urin, plasma, m.m. Flere av prosjektene vil ha spesielt fokus på tarmhelse.
— På gris, fisk og fjørfe ønsker vi å undersøke hvilke effekter soppgifter i fôret har på tarmen. Betennelsesreaksjoner og endringer i tarmens immunforsvar kan f.eks. øke dyrets mottakelighet for virus- og bakterieinfeksjoner, forklarer hun.
— En annen studie vil fokusere på sopp og soppgifter som årsak til aborter og nedsatt fruktbarhet ved å se på årsakssammenheng mellom soppforekomst i miljøet til husdyra og aborter hos gris og storfe.
— Et tredje område vil fokusere på er luftveisproblemer hos dyr og mennesker. Et prosjekt vil ta for seg sopprelaterte betennelser i nesen hos hund. Et annet er et samarbeidsprosjekt med Folkehelseinstituttet der vi undersøker forekomst av sopp og soppgifter i støv fra barnerom (BoBra).
—I tillegg vil vi gjennom plattformen bygge opp ny kompetanse og nye teknologier bl.a ved å gå til anskaffelse av avansert analyseteknologi som gjør det mulig å illustrere soppgift-relaterte forandringer direkte i vev, forklarer hun.
Spisset kompetanse og samarbeid på tvers
— I forhold til fremtidige forskningsprosjekter er det viktig å styrke samarbeidet med andre viktige forskningsaktører, f.eks. miljøer innen humanmedisin og planteforskning, sier Divon. - Nofima, Bioforsk og Folkehelseinstituttet er eksempler på nasjonale forskningsinstitutter som vi aktivt søker samarbeid mot.
— Summert opp kan du si at målet med plattformen er å samle og spisse kompetansen og etablere et bærekraftig senter på et område med mange utfordringer og hvor vi allerede har kunnskap på høyt nivå, helseaspekter relatert til sopp og mykotoksiner. Ambisjonen er å være en trendsetter både nasjonalt og internasjonalt, avslutter hun.
Arbeidpakkeledere i FunTox: Christiane Kruse Fæste, Hege Divon (som også koordinator og leder for FunTox), Silvio Uhlig og Helene Wisløff. Foto: Mari M. Press
Kontaktperson Veterinærinstituttet: