Selv om Norge i dag har en god dyrehelse, står dyrehelsen i Norge overfor store utfordringer i tiden fremover som kan gi nye sykdommer og mer sykdom. Klimaendringer, globalisering og endrede internasjonale politiske rammebetingelser gir større risiko for sykdom og krever ny tenkning og nye strategier. Dette var tema for seminaret som Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Animalia inviterte til i Litteraturhuset.
En god dyrehelse har avgjørende betydning både for folkehelsa, dyrevelferd og næringsutvikling. På seminaret ble det tatt opp hvordan dyrehelsa skal ivaretas i tiden fremover når den møter disse utfordringene og hvordan god dyrehelse kan forbli et norsk fortrinn.
Styrke fokus på forebygging
Alle foredragsholderne poengterte viktigheten av overvåkning og forebygging og at dette vil bli enda viktigere i tiden fremover for å opprettholde den gode dyrehelsa. Harald Gjein, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet, pekte bl.a. på hvordan utviklingen mot effektivisering i form av intensivering, sentralisering og regionalisering og økt krav om økonomisk inntjening vil gi press på dyrevelferd og øke risikoen for sykdom og smitte. I et slikt scenario blir forebygging av sykdommer og en forutseende beredskap enda viktigere fremover poengterte han.
Håndteringen av blåtunge i Norge ved overvåkning av blodprøver og tankmelkprøver og nedslaktning av smittede dyr og innføring av restriksjonssone og sperresone ble brukt til å illustrere betydningen av overvåking og forebygging. Denne strategien fremfor vaksinering av dyr viste seg som en god bekjempelsesstrategi som sparte samfunnet for anslagsvis 70 millioner kroner.
Direktør for Mattilsynet, Joakim Lystad fortalte om en tendens til en forskyvning fra å jobbe forebyggende til nå å arbeide med skadebekjempelse og ”reparasjoner”. Også han vektla større fokus på å jobbe forebyggende og støtte næringen i sitt arbeide med å bygge barrierer slik at skadeomfang av sykdomsutbrudd kan bli så lite som mulig. Han understrekte at Mattilsynet fremover bl.a. vil styrke sin innsats på tilsyn, overvåkning og å sikre at informasjon om overvåkning og diagnostikk til enhver tid er tilgjengelig for næringa.
Også Steinar Klev som representerte landbruket poengterte at overvåkning og forebygging er den samfunnsmessig billigste måten og sørge for en god dyrehelse. Han pekte på at god dyrehelse gir bedre økonomi, styrker konkurranseevnen og gir mattrygghet til forbrukerne.
Bør unngå import
Import av levende dyr betyr risiko ettersom de fleste land har dårligere smittestatus enn Norge. Både Gjein fra Veterinærinstituttet og Klev fra landbruket understrekte at det nettopp derfor er viktig å unngå import av dyr i størst mulig grad. Norge har i dag en svært begrenset import av småfe og svin. Også sports- og familiedyr gir økt risiko for introduksjon av sykdommer – noen er alvorlige zoonoser.
Tett samarbeid og god samhandling avgjørende
Et annet poeng som alle de tre foredragsholderne fremholdt var betydningen av et godt samarbeide i alle ledd, fra næring til forvaltning til politiske myndigheter. Gjein dro frem håndteringen av svineinfuensautbruddet som et eksempel på godt samarbeid mellom alle ledd. Tidlig varsling fra næringen var avgjørende for raskt å iverksette skadebegrensende tiltak.
Alle la vekt på viktigheten av å opprettholde et tett og aktivt samarbeide i det nye risikobildet for fortsatt å sikre rask og sikker håndtering. Likeledes understrekte alle viktigheten av å sikre kompetanse i alle ledd.
Klev etterlyste her større samhandling mellom veterinærhelse og humanhelse. Han mente også at alle ledd burde bruke de fora og møteplassene man hadde mer jevnlig og jobbe mer aktivt for synergier. Avslutningsvis kom han med en oppfordring til LMD om å sikre at den nye dyrehelseloven som skal vedtas i 2010 ivaretar nasjonal handlingsplan og sikrer Norge handlingsrom til å opprettholde dagens standard for norsk dyrehelse.