Pankrassykdom (PD) er fremdeles den viktigste virussykdommen i norsk fiskeoppdrett. Totalt har det vært færre anlegg med påvis PD eller PD-virus i 2013 (99) enn i 2012 (137). Utviklingsbildet preges av to uavhengige epidemier forårsaket av ulike genotyper (SAV2 og SAV3). På Vestlandet, hvor det til nå bare er påvist SAV3, har utviklingen vært positiv. Antall påvisninger i Hordaland og Sogn og Fjordane har gått ned, og tapene er redusert. Totalt ble var reduksjonen for SAV3 på 47 % fra vel 90 i 2012 til 48. For SAV 2 har utviklingen vært negativ, selv om dødeligheten har vært relativt lav. Det har vært hele 31 påvisninger i Sør-Trøndelag og 20 i Møre og Romsdal.
Det har vært 10 nye tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA) i 2013. Det ble påvist åtte utbrudd i Nordland, ett i Troms og ett i Sogn og Fjordane. En rekke av disse utbruddene har i begynnelsen vært vanskelig å oppdage, selv om det etter hvert har utviklet seg et sykdomsbilde som er typisk for ILA. For mange av utbruddene har vi til nå ikke kunne fastslå smittekilde.
Nedgangen i antall utbrudd av infeksiøs pankreasnekrose (IPN) fortsetter i 2013 til 56 lokaliteter mot 119 i 2012 og 154 i 2011. Dette er en betydelig nedgang. Avl for økt resistens mot IPN (QTL-rogn) er antatt å være en viktig årsak til dette, i tillegg til at bekjempelse av “husstammer“ i settefiskanlegg sannsynligvis har bidratt betydelig til den positive utviklingen.
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en svært utbredt sykdom på norsk oppdrettslaks. Imidlertid er det flere påvisninger i Midt-Norge enn på Vestlandet. I 2013 ble sykdommen rapportert på 134 lokaliteter mot 142 i 2012 og 162 i 2011, og situasjonen ser ut til å være relativt stabil. Den direkte dødeligheten som følge av sykdommen er lav, men det er klare indikasjoner på at HSMB kan svekke fisken og øke dødeligheten ved andre infeksjonssykdommer og ved behandling og håndtering.
For tredje året på rad øker antall påvisninger av CMS, kardiomyopatisyndrom, også kalt hjertesprekk. Veterinærinstituttet påviste 100 tilfeller av CMS i 2013. Også i 2013 er det flest lokaliteter med CMS-påvisninger i Møre og Romsdal (26) og Sør-Trøndelag (28). De økonomiske tapene kan være betydelige, da det er stor og slaktemoden fisk som rammes.
Effektive vaksiner har gjort at bakterielle problemer er svært sjeldne i norsk lakseoppdrett. I 2012 ble påvist en økning i antall påvisninger (21) av kaldtvannsvibriose hovedsakelig i Nord-Norge. Noen av utbruddene ble satt i sammenheng med vaksinasjonsregimer (temperatur og antigendoser). Dette skal nå være mer tilpasset produksjonsprosessen, og det ble i 2013 rapportert om 13 tilfeller av kaldtvannsvibriose.
Sårproblemer er fremdeles et stort sykdoms- og velferdsproblem. Problemet forekommer over hele landet, men er vanligst i nordlige områder. Sykdomsårsaken er sammensatt, men transport/ utsett av smolt ved lave temperaturer og mekaniske skader, er disponerende faktorer. Bakteriene Moritellaviscosa og/eller Tenacibaculum er vanlige funn. Dersom det er en del fisk med sår og bakterier i et anlegg, kan smittepresset øke slik at resten av fisken i anlegget utvikler sårproblemer.
Fra tidligere kun å ha blitt påvist sporadisk, ser nå amøbeindusert gjellesyke (AGD) –Paramoeba perurans ut til å ha etablert seg i Norge. Anlegg i Hordaland og Rogaland har hatt problemer og har måttet behandle. Erfaringene fra Skottland viser at det er helt avgjørende å overvåke gjellehelsen, slik at en kan sette inn behandling på et tidlig stadium. I tillegg til gjelleamøben er det påvist en rekke agensogsom kan gi gjelleproblemer. I tillegg kan uheldige produksjonsforhold påvirke gjellehelsen negativt. De samlede tapene kan være store.
Lakselus er fremdeles en stor helseutfordring, og det har vært en alvorlig utvikling mht resistens mot lusemidler. Dette har ført til at det i 2013 i enkelte områder har vært nødvendig å bruke utslakting som virkemiddel for å få kontroll med multiresistent lakselus. For å få en god situasjonsbeskrivelse av lakslusinfeksjoner i oppdrettsanlegg langs kysten er det utviklet en ny metode for å beregne reelt smittepress av lakselus. Beregningene viser at det i Sør-Norge generelt har vært et betydelig lavere smittepress i 2013 enn i 2012. I Nord-Norge har enkelte områder hatt et høyere smittepress i 2013.
Last ned Fiskehelserapporten - helsesituasjonen hos laksefisk 2013
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Brit Hjeltnes