Sjukdommen skyldes et virus, og forekommer i store deler av verden, inkludert deler av Sør-Europa. Det overføres av mange myggarter, bl.a. Culex-arter.

Hest og menneske er tilfeldige blindverter og utvikler i liten grad viremi, mens visse fuglearter, bl.a. kråkefugler, gråspurv og stær, er såkalt kompetent vert og har viremi etter infeksjon, slik at smittesyklusen via mygg kan fullføres. Sjukdomsforekomst og smittefare er dermed tett knyttet til aktiviteten til vektorene og reservoarvertene.

Forebygging og kontroll
Virusencefalomyelitt hos hest er en B-sjukdom som ved mistanke umiddelbart skal rapporteres til Mattilsynet av praktiserende veterinær. Beskyttelse mot og bekjempelse av mygg er anbefalt. Til dels brukes vaksinasjon i land der sjukdommen er et problem. Noen land har overvåkningsprogrammer basert på undersøkelser av mygg og døde fugler.

Sjukdommen hos mennesker
Hos menneske kalles West Nile-virusencefalomyelitt også vestnilfeber. Les mer om sjukdommen hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no.

Les faktaarket om vestnilvirus og vestnilfeber

Les faktaarket om West Nile-virusencefalomyelitt hos hest (for fagpersonell)

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Anna Germundsson, forsker, seksjon for virologi og serologi
Tlf.: 23 21 64 02
E-post: anna.germundsson@vetinst.no

Cecilie Mejdell, forsker, seksjon for dyrehelse og -velferd
Tlf.: 23 21 63 91
E-post: cecilie.mejdell@vetinst.no