Onsdag 3. september varslet Veterinærinstituttet Mattilsynet om at Gyrodactylus salaris igjen er påvist på laksunger fra Ranaelva. Laksungene hadde blitt samlet inn 10. august i det nasjonale overvåkingsprogrammet for Gyrodactylus salaris. Påvisningen kom svært overraskende i og med at Ranaelva og fem andre elver i Ranaregionen ble friskmeldt i 2009.
Bestillingene
Mattilsynet bestilte umiddelbart (3. september) en undersøkelse av laksunger fra ulike lokaliteter i Ranaregionen. Vi planla straks et epidemiologisk kartleggingsprogram med basis i et grunnlagsdokument som Veterinærinstituttet tidligere har laget for Mattilsynet for bruk ved nypåvisninger av Gyrodactylus salaris. Etter at første fase av undersøkelsene var gjennomført, kom Mattilsynet med en ny bestilling 9. september, denne gang for å klarlegge smitteomfanget i Ranaelva og for å finne smittekilden. Arbeidet med å finne smittekilden blir omfattende og settes i gang så snart det er praktisk mulig.
Utbredelsen i elver i Ranaregionen
I løpet av helgen 5.-7. september ble det totalt samlet inn 284 fiskeunger i Røssåga (247), Bjerka (10), Slettenelva (1), Sannaelva (17) og Bardalselva (9), med antall fiskeunger for den enkelte elv i parentes. På grunn av høy vannføring, var det bare mulig å fange et lite antall laksunger i de små elvene, mens kraftselskapene hjalp til med å senke vannføringen i Røssåga og Ranaelva. Veterinærinstituttet undersøkte alle de 284 fiskeungene i løpet av 8. september uten at Gyrodactylus salaris ble påvist. Dette kan bety at Gyrodactylus salaris-smitten er begrenset til Ranaelva. Disse undersøkelsene bør imidlertid følges opp fordi antall undersøkte laksunger er lavt i de små elvene, men også fordi antall parasitter stadig øker i Ranaelva og følgelig vil smittepresset mot andre elver i regionene også øke.
Smitten i Ranaelva
I løpet av helgen 5.-7. september ble det totalt samlet inn 98 fiskeunger ved åtte lokaliteter i Ranaelva. Foruten store laksunger inneholdt fiskematerialet noen ørretunger og en del årsyngel av laks. Fra før vet vi at ørretunger svært sjelden er bærere av Gyrodactylus salaris, mens årsyngel av laks i liten grad blir infisert i det første året ved et nytt parasittutbrudd. For å belyse smittesituasjonen i Ranaelva har vi derfor utelatt ørretunger og årsyngel av laks i tallberegningene. Ved de to øverste innsamlingslokalitetene i Ranaelva (Reinforsen og Trolldalen) ble det bare samlet inn årsyngel av laks og disse var uinfiserte. De høyeste forekomstene av Gyrodactylus salaris på eldre laksunger ble påvist ved de to neste lokalitetene, Skuggheia og Djuplastien, henholdsvis ca. 1,4 km og ca. 2 km nedenfor Reinforsen. De fleste laksungene var infiserte med en abundans (gjennomsnittlig antall parasitter for alle undersøkte laksunger) på mer enn 100 parasitter. Den mest infiserte laksungen ved Skuggheia hadde 572 Gyrodactylus salaris, mens den mest infiserte ved Djuplastien hadde 677. Ved lokalitetene lenger ned i Ranaelva var parasittforekomsten lavere og synkende nede mot utløpet. På dette grunnlag konkluderte Veterinærinstituttet at G. salaris først etablerte seg på den øverste delen av lakseførende strekning i Ranaelva. Således er det sannsynlig at smittekilden finnes høyt oppe i vassdraget, trolig ovenfor lakseførende strekning.
Smittekilden
For å finne smittekilden vil det bli samlet inn fisk fra ulike lokaliteter ovenfor lakseførende strekning, inklusive sideelver som renner inn i Ranaelva nedenfor Reinforsen. Det blir særlig fokusert på røyer da Veterinærinstituttet tidligere har vist at disse er gode langtidsbærere av Gyrodactylus salaris uten selv å bli syke. Innsamlingene vil begynne i Langvatnet og i de stillere partiene av Ranaelva ovenfor Reinforsen. Arbeidet vil trolig pågå over flere uker.
Fra lokalt hold har vi fått spørsmål om smitten denne gang kan ha kommet fra Sverige i og med at det er betydelig ferdsel og aktivitet mellom Norge og Sverige i det aktuelle området. Det er kort vei til Umeå-vassdraget på svensk side. Den viktigste lakseførende strekningen i Umeå-vassdraget er Vindelälven. I vår samling av Gyrodactylus salaris-individer fra Europa, har vi parasittindivider fra laksunger i Vindelälven. Gyrodactylus salaris-varianten i Vindelälven tilhøreren en annen genotype enn den som er i Ranaelva. Vi kjenner heller ikke til at det er gjort funn av genotypen som er i Ranaelva, i svenske elver som renner ut i Østersjøen. Følgelig kan sannsynligheter for smitte fra Sverige synes liten, men det kan likevel ikke utelukkes fordi forekomsten av ulike genotyper av Gyrodactylus salaris i Sverige er lite undersøkt.
Her finner du mer informasjon om overvåkningsprogrammet.
Les faktaark om Gyrodactylus salaris
Kontaktperson ved Veterinærinstituttet
Tor Atle Mo