Arbeidsgruppa ble gitt et mandat om å vurdere virkningene av fastsatte dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere sammenheng, herunder betydningen for beitebruk, seterdrift, kulturlandskap og biologisk mangfold. Gruppa skulle spesielt vurdere virkningene av krav om løsdrift i en kostnads- og nyttesammenheng. Den skulle også vurdere om dyrevelferden for melkekyr i mindre besetninger kan ivaretas gjennom kompenserende tiltak uten bruk av løsdrift. Gruppa skulle i sine vurderinger legge til grunn at kravet til god dyrevelferd skal ivaretas.
Ifølge forskrift om hold av storfe skal alle mjølkekyr holdes i løsdrift fra 2024, mens EUs regelverk krever løsdrift for alle mjølkekyr i økologisk produksjon fra 2011, med muligheter for nasjonale unntak for ”små besetninger”. Landbruks- og matdepartementet fastsatte 1.2.2008 at løsdriftskravet i økologisk produksjon ikke gjelder for besetninger under 35 melkekyr i økologisk mjølkeproduksjon. Arbeidsgruppa tok til etterretning LMDs vedtak og fant det urimelig å operere med strengere krav til konvensjonelle bruk enn til økologiske.
Arbeidsgruppa er samstemte i at grunnlaget for god dyrevelferd er bedre i løsdrift enn i båsfjøs og at kravet om løsdrift ved nybygg og omfattende restaurering opprettholdes. Løsdriftskravet har imidlertid økonomiske virkninger og kan ha miljømessige virkninger som gjør det riktig å vurdere endringer i reglene. Gruppa mener endringer i kravene må kompenseres med lengre beitetid og krav om i utgangspunktet daglig mosjon og fri bevegelse ellers i året.
Arbeidsgruppa mener unntak for krav om løsdrift kan gis på følgende grunnlag:
1. Hensyn til bevaring av bevaringsverdige raser
2. Hensyn til bevaring av seterdrift
3. Hensyn til kulturlandskap/beiting i kulturlandskap
4. Hensyn til tilstrekkelig antall bruk med økologisk melkeproduksjon
5. Hensyn til økonomi
Arbeidsgruppa fremmet for øvrig følgende forslag:
· Kravet om løsdrift ved nybygg og omfattende restaurering opprettholdes.
· Fristen for når alt storfe skal være i løsdrift, forlenges fra 2024 til 2034 for fjøs bygd etter 1994.
· Kravet til dyrevelferd i konvensjonell drift kan ikke være strengere enn kravene som gjelder for økologisk drift.[1]
· Fra 2011 for økologisk melkeproduksjon i båsfjøs og fra 2024 for alle besetninger i båsfjøs stilles det krav om en beitetid på minst 12 eller 16 uker etter samme geografiske inndeling som beitetilskuddet og krav om mosjon og fri bevegelse i utgangspunktet daglig ellers i året. Det utformes nærmere retningslinjer til innholdet i kravet om mosjon og fri bevegelse.
· Mattilsynet kan gi dispensasjon fra kravet om løsdrift ved nybygg og omfattende restaurering for besetninger med bevaringsverdige raser. En betingelse for dispensasjon er at renrasede kyr av bevaringsverdi rase utgjør mer enn 50 prosent av alle kyr i besetningen.
· Det anbefales å be et kompetansemiljø utvikle systemer for hold av bevaringsverdige raser i løsdrift, og å utvikle egnede systemer som kan gi adgang til mosjon og fri bevegelse året rundt utenom beiteperioden for storfe som står i båsfjøs.
· Ved plassering av nye fjøs skal det stilles krav om muligheter for beiting. Bestemmelsen om luftegård som alternativ til beite i gjeldende forskrift omformuleres til kun å gjelde i spesielle tilfelle.
Arbeidsgruppa mener videre at det bør vurderes å benytte investeringstilskudd for å stimulere til omlegging til løsdrift. Dessuten bør en vurdere om det er mulig å målrette tilskuddene til beiting, setring og bevaringsverdige raser bedre slik at en sikrer ivaretakelse av bevaringsverdige raser og spesielle biotoper.
Arbeidsgruppen ble ledet av Administrerende direktør Knut Børve fra Norges veterinærhøgskole og hadde ellers deltakere fra Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Natur og Ungdom, Dyrevernalliansen, Universitetet for miljø og biovitenskap, Skog og Landskap, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet var representert ved assisterende direktør Harald Gjein (inntil 31.12.2007) og seksjonsleder Tormod Mørk (fra og med 01.01.2008).
Innstillingen var enstemmig, med unntak av at Dyrevernalliansen mener at nåværende krav om løsdrift for kyr bør opprettholdes. Subsidiært slutter Dyrevernalliansen seg til flertallets konklusjon bortsett fra forslaget om at bevaringsverdige raser skal få særskilt dispensasjon fra løsdriftskravet.
[1] LMD har 1.2.2008 fastsatt at løsdriftskravet i økologisk produksjon ikke gjelder for besetninger under 35 melkekyr.
Kontaktperson på Veterinærinstituttet:
Seksjonsleder Tormod Mørk
tormod.mork@vetinst.no
tlf: 23 21 63 80/90 86 16 19