Beregning av smittepress - en nøkkel til lusekontroll

Denne saken er eldre enn to år

En sentral faktor i bekjempelse av lakselus handler om å holde kontroll på forekomst. En ny metode under utvikling beregner smittepress ved å regne seg frem til antall lus på copepoditt-stadiet, et tidlig stadium av lusa. Dette vil gi bedre oversikt og større treffsikkerhet for mottiltak.

Lakselus har mange livsstadier. I et av de tidligste stadiene, copepoditt-stadiet, lever lusa fritt i sjøen og driver passivt rundt. Dette stadiet er sentralt for lusesmitten. Næringa fra eggstadiet er brukt opp og lusa lever fritt i sjøen og driver passivt rundt i strømmen. Lusa er nå avhengig av å feste seg på en laksefisk for å overleve. Lykkes den, vil copepoditten utvikle seg til reproduksjonsstadier. For å få oversikt og kontroll over lakselusa, er kunnskap om mengde copepoditter i sjøen derfor en sentral faktor.

Ingen god oversikt over smittepress
I dag beregnes lakselusnivået på bakgrunn av rutinetellinger av lakselus i de største stadiene på oppdrettsfisk. Oppdrettere plikter å rapportere inn gjennomsnittstall som er beregnet fra tellinger på det enkelte oppdrettsanlegg. Gjennomsnittstall akkumuleres og blir brukt i fylkesvise oversikter. Dagens beregningsmetode gir en indikasjon på lusenivå langs kysten, men gir ingen god oversikt over smittepresset som faktisk befinner seg i sjøen til en hver tid og i lokale områder.

Etablerer nye beregningsmetoder for smittepress
Veterinærinstituttet samarbeider med flere parter for å bygge kunnskap rundt smittedynamikk både på regions- og lokalitetsnivå. Vi undersøker også hvilke faktorer som påvirker smittepress. For å beregne smittepress må kunnskap om smittedynamikk settes i sammenheng med faktisk smittepress. Det må også etableres nye beregningsmetoder. Studier fra 2002 til 2011 viser at tetthet av verter er en betydelig faktor for smittepress. Dagens beregningsmetode for lusemengde langs kysten tar ikke hensyn til dette. Veterinærinstituttet har foreslått en ny beregningsmetode for smittepress. Ved hjelp av matematiske modeller kan vi utfra gjennomsnittlige lusetall, antall fisk og tetthet av nabolokaliteter, beregne tetthet av smittsomme copepoditter i og rundt det enkelte anlegg. For å bekrefte gyldigheten av en slik beregningsmetode, ser man den opp mot registrerte påslag av lus og lusetall i områder. Her gjenstår en del arbeid for å vise hvor godt beregningene forklarer observerte data, og også hvordan dette står i forhold til luseinfeksjoner på vill fisk.

Kartinformasjon for oversikt og kontroll
Informasjon om smittepress kan vises i kart ved bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS). Dette gir et helt nytt verktøy som vi allerede bruker i vår forskning og forvaltningsaktivitet. For å sikre langsiktig kontroll av lakselus, bør det utvikles en såkaltakvatisk integrated pestmanagement(IPM). Dette er en strategi kjent fra landbrukets bekjempelse av skadedyr. Et grunnleggende element er god kunnskap om smittemengde og hvor smitten befinner seg i tid og rom. Vår nye beregningsmetode for smittepress av copepoditter og bruk av informasjon av dette i geografiske kart, vil være et nyttig bidrag i strategisk planlegging og koordinering av tiltak for kontroll av lakselus.

Prosjektet er en del av PreventT som finansiert av Norges forskningråd. Aktiviteten er et forvaltningsstøtteoppdrag der spredning av lus blir studert for å kunne si mer om populasjonsdynamikk.

Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:

Randi Grøntvedt
Peder A. Jansen

Del artikkel