De obduserte fuglene var helt avmagra og praktisk talt tomme for fôrinnhold i mage og tarm. Det ble ikke gjort funn som tydet på infeksjon med sjukdomsfremkallende mikroorganismer. I tynntarmen ble det påvist moderate mengder parasitter av typen kratsere. Disse parasittene er vanlige hos ærfugl og kan utgjøre en helsebelastning dersom de forekommer i store mengder.  

Det ble gjennomført kjemiske analyser av fuglenes lever mhp. tungmetaller som bly, kopper og kvikksølv. De påviste tungmetallkonsentrasjonene var moderate, og innenfor det som kan betraktes som normale bakgrunnsnivåer. Bakgrunnen for de kjemiske analysene var at det i 2008 ble påvist en del miljøgifter i sedimentene i havna, og at det forut for ærfugldødeligheten var utført utbedring av moloene i havna som medførte omfattende forstyrrelser i bunnsedimentene. Miljøgifter vil normalt oppkonsentreres i fuglene over tid, og dersom dødeligheten (avmagringen) hadde vært knyttet til en slik kronisk forgiftningstilstand ville man forventet at den skulle vedvare, og ikke opptre som en kortvarig episode. 

På bakgrunn av de gjennomførte laboratorieundersøkelsene kan det konkluderes med at fuglene høgst sannsynlig døde av matmangel. Sulttilstanden har trolig sammenheng med tøft vintervær. Et annet forhold som kan ha påvirket fuglenes matsøk i negativ retning er det store innsiget av sild - og derav forekomst av spekkhoggere – som ble observert i Andfjorden omkring tidspunktet for ærfugldødeligheten. Spekkhoggere vil i en viss utstrekning jakte på andefugler som ærfugl, og fuglene skremmes derfor bort fra områder hvor disse hvalene opptrer.

Det er også tenkelig at de fuglene som var i dårligst kondisjon "søkte ly" i havnebassenget, og i mindre grad dro ut i fjordbassenget hvor mattilgangen må antas å være bedre. På denne måten kan det ha oppstått en "ond sirkel" for fugler i dårlig ernæringsmessig forfatning, og en oppkonsentrering av slike individer i havna.

Kontaktperson Veterinærinstituttet
Olav Eikenæs