Veterinærinstituttet arbeider med utvikling av beregningsmodeller som benyttes i arbeidet med å friskmelde villreinflokkene på Hardangervidda og i området som grenser til Nordfjella sone 1 der det våren 2016 for første gang ble påvist smittsom skrantesjuke på villrein. I et forsøk på å utrydde sjukdommen ble hele bestanden skutt ut innen april 2017. Målet for forvaltningen er på sikt å reetablere en villreinflokk i Nordfjella sone 1.
Ingen dyr med smittsom variant funnet
Det er ikke funnet flere positive dyr med den smittsomme varianten av skrantesjuke utenfor Nordfjella sone 1, men det kan ikke utelukkes at det finnes flere smittede hjortedyr i områdene rundt. Mattilsynet ønsker ikke å friskmelde en villreinbestand før de er minst 99 % sikre på at bestanden ikke har skrantesjuke. Undersøkelsen for skrantesjuke gjøres på døde dyr, og derfor kan man ikke teste alle dyrene i et område. Metoden består i å teste et visst antall dyr over flere år inntil man oppnår ønsket sikkerhetsnivå.
Tidligere undersøkelser og beregninger viser at det er større sannsynlighet for å oppdage smitte ved å teste voksen bukk. I tillegg er det simlene som kalver og sikrer vekst i bestanden. Dette var noe av bakgrunnen for at en ren bukkejakt på Hardangervidda ble valgt i år. Også for Nordfjella sone 2 som grenser direkte til sone 1, har årets jaktuttak vært skjevfordelt med størst uttak av voksen bukk. Av de 105 dyrene som har vært testet, var 66 av de voksen bukk. For dette området var det i tillegg et ekstraordinært uttak av 50 voksen bukk og 2 simler sist vinter.
Flere villreinbukker enn simler med skrantesjuke
Aftenposten Viten: Friskmelding av villrein med gevær
— Ut fra antall dyr som er felt og testet i årets jakt, har vi beregnet at sannsynligheten for at villreinen ikke er smittet med skrantesjuke er 83 – 86 % for Hardangervidda og 84 – 88 % for Nordfjella sone 2. Til sammenligning lå resultatet på rundt 65 % etter jakta i fjor, sier seniorforsker Hildegunn Viljugrein ved Veterinærinstituttet.
Hun understreker samtidig at det alltid vil være en viss usikkerhet ved slike modeller, da beregninger av sannsynlighet alltid vil ha et slingringsmonn.
Ny telling av dyr nødvendig før neste beregning
Viljugrein forklarer at modellen er dynamisk og må oppdateres med nye tall hvert år. Villreinstammens sammensetning endrer seg over tid. Forhold som bestandsvekst, antall dyr testet og effekter av jaktuttak vil spille inn. Alt dette har betydning for hvilke kvoter og uttaksscenarioer en kan legge opp til. Ved modellering langt fram i tid, blir usikkerheten i beregningene større for hvert år som inkluderes.
Modellverktøyet som benyttes i friskmeldingsprosessen er et resultat av et samarbeid mellom forskere fra Veterinærinstituttet, Universitetet i Oslo og Norsk Institutt for Naturforskning og er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Methods in Ecology and Evolution.
En utvidelse av modellen brukes til å beregne hvordan ulike sammensetninger og størrelser av jaktuttak påvirker hvor stor sannsynligheten for smittefrihet blir. Med dette bidrar Veterinærinstituttet med støtte til myndigheter og lokal forvaltning når jaktkvoter og antall prøver som bør testes, skal settes for neste års jakt. Hva som er fornuftig uttak vil avhenge av flere faktorer som bestandsmål og ønsket sannsynlighet for fravær av smitte.
Mer om modellen: Hvor mange skrantesjuke dyr er det
Bakgrunn/fakta
Etter at skrantesjuke (Chronic Wasting Disease – CWD) ble oppdaget i Norge i 2016 iverksatte Miljødirektoratet, Mattilsynet, Norsk institutt for naturforskning og Veterinærinstituttet et omfattende kartleggingsprogram for å avdekke eventuell smitte over hele landet. Siden da har Veterinærinstituttet analysert over nesten 97 000 prøver. Les interaktiv statistikk for prøvetaking
Prionsykdom
Skrantesjuke er en prionsykdom som skrapesyke hos sau eller kugalskap, hvor feilfoldet protein hoper seg opp i hjernen og forårsaker ødeleggelse. Sykdommen er 100% dødelig for individene som rammes. Les mer om skrantesjuke
