2

Etter at Driva har vært infisert av G. salaris i mer enn 40 år, er den nasjonale kampen mot lakseparasitten nå satt inn i Driva-regionen. I første omgang skjer dette ved at det er etableres en fiskeoppgangssperre i elva. Planleggingen har pågått i mange år, og byggingen av sperren har blitt gjennomført i løpet av de siste to årene.

Øker sjansen for å lykkes

- Ovenfor fiskesperra i Driva, er det en lang og lite tilgjengelig strekning, som ville ha vanskeliggjort tradisjonell behandling. Det å sette opp fiskesperren vil derfor øke sjansen for å lykkes i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, forteller Asle Moen i Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak i Trondheim.

Veterinærinstituttet kartlegger alt fra det minste sig til selve hovedelva opp til hvert hinder så langt som fisken kan gå og planlegger behandling ut fra det. Når det gjelder Driva så kan laksen, uten den nylig etablerte fiskesperra, vandre nesten opp til Kongsvoll opp mot Dovre. Driva er antatt å være det vassdraget i verden hvor laks og sjøørret vandrer høyest over havet (om lag 580 m o.h.). Så området er derfor veldig stort.

Det er Miljødirektoratet som har ansvaret for prosjektet i samarbeid med fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er tiltakshaver for prosjektet. Asle Moen, Håvard Lo, Roar Sandodden og Espen Holthe, alle fra seksjon for Miljø og Smittetiltak i Trondheim jobber med prosjektet. Espen Holthe og Roar Sandodden sitter i den regionale koordineringsgruppen og er med på planleggingen av de tiltakene som skal iverksettes. Før man kan fjerne parasitten fra regionen må fiskesperren fungere effektivt i minst fem år for å være sikker på at alle lakseunger på oversiden av sperren har vandret ut. Tidligst oppstart av behandlingstiltak vil derfor være i 2022

Espen Holthe er prosjektleder for bevaringstiltakene på fisk som skal foregå i forkant av behandlingene mot lakseparasitten.

Oppflytting av sjøørret over sperren

-Fokuset for øyeblikket er rettet mot den jobben som skal gjøres med oppflytting av sjøørret over sperra i Driva. Målet er at det skal flyttes opp inntil 1000 gytefisk av sjøørret årlig, frem til sperra kan åpnes. Fisken blir fanget i et eget hus som bygges ved siden av sperra. Her vil fisken merkes, og saltbehandles før oppslipp. Skjellprøver vil bli tatt av hver fisk og sendt til NINA for artstest, slik at en er sikker på at en ikke slipper opp laks eller hybrider mellom laks og sjøørret, sier Holthe.

Fangsthuset og fisketrappa ligger rett ved siden av sperren og er bygd for å ta vare på sjøørreten.

-Nå gjelder det mest å få trapp og hus på plass for å få flyttet opp sjøørret for å kunne opprettholde bestanden, og dens naturlige utbredelsesområde. Poenget er at laksen ikke skal opp, men skal tas vare på i genbank, mens sjøørreten skal være minst mulig påvirket av sperren og må flyttes opp, forteller Lo.

Laks som kommer opp i fangsthuset vil fra 2018 av, bli tatt inn til levende genbank. Også fra de andre infiserte elvene i regionen vil det bli samlet inn laksemateriale til levende genbank. Det vurderes også å ta inn sjøørretstammene i regionen til genbank, men dette avhenger av hvilket kjemikalium som vil bli benyttet ved behandling av elvene.

-Hensikten med fiskesperra er å hindre laksens tilgang til de store arealene oppstrøms Snøvassmelan. Det forventes at i løpet av fem-seks år vil all laksen på oversiden av sperren være ute av vassdraget. Dette betyr da at den eneste kjente langtidsverten for parasitten ikke lenger er til stede på oversiden av sperren. Først da kan en starte behandlingen av området nedenfor sperren og sannsynligheten for å lykkes blir betydelig større, understreker Moen.