Chronic Wasting Disease (CWD) er en prionsykdom som skrapesyke hos sau eller kugalskap, hvor feilfoldet protein hoper seg opp i hjernen og forårsaker store lidelser og død for individene som rammes. Da CWD ble oppdaget av Veterinærinstituttet i Norge i fjor var det første tilfellet i Europa, og det ble satt i gang omfattende prøvetaking av norske hjortedyr (elg, villrein, tamrein, hjort og rådyr).
-Det er viktig å ha god fagleg beredskap til å handtere dyresjukdomar. Veterinærinstituttet har i arbeidet med CWD/skrantesjuke vist at dei har høg fagleg kompetanse. Eg er òg imponert over det tempoet instituttet har klart å halde i undersøkinga av det store talet på prøver. Raske prøvesvar er viktig for at testinga mot CWD ikkje skal skape for store praktiske utfordringar for jegerar, slakteri og nedskjeringsverksemder, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.
Hvis det ikke gjøres funn av smittestoff vil alle jegere som sender inn prøver får svar innen 24 timer, fra prøven ankommer Veterinærinstituttet.
Lærdom etter 30 000 prøver
Forskerne ved Veterinærinstituttet mener at viktige lærdom kan trekkes ut av de 30 000 prøvene som er analysert siden oppdagelsen av sykdommen i fjor.
Utbredelsen av CWD blant villreinen i Nordfjella er på cirka én prosent, slik forskerne beregnet at det ville være. Dette lå til grunn for å gi råd om å sanere villreinflokken i området. Det er hittil funnet 8 villrein med CWD blant de 775 som er testet i Nordfjella. Disse tilfellene har ikke latt seg skille fra den klassiske, smittsomme typen som over tiår har spredd seg i USA og Canada, og det med store negative konsekvenser for dyrestammene.
Viktig lærdom er også at CWD-tilfellene på elg og hjort skiller seg fra den i Nordfjella og Nord-Amerika. Disse tilfellene ser ut til å være mer lik andre atypiske prionsykdommer som rammer eldre individer og som kan oppstå spontant uten smitte. Det er testet over 15 000 elg og hjort. Hittil er det påvist atypisk CWD i tre elger og én hjort.
–At utbredelsen så langt viser seg å være som beregnet i Nordfjella, og at funnene utenfor området ser ut til å være en annen type CWD, gjør at vi fortsatt har håp om å hindre at sykdommen sett hos villrein får fotfeste i Norge. Det forutsetter at vi får fjernet smitten. Å gi opp dette forsøket, vil i et vidt perspektiv være å gi opp tanken om framtidige friske hjorteviltbestander, sier Våge.
Han understreker at jo lengre tid man bruker på å ta ut den smittede villreinstammen i Nordfjella, jo større er sjansen for spredning ut av området, og at situasjonen blir enda vanskeligere å håndtere.
Største på mange år
Hver morgen fraktes prøvemateriale inn til Veterinærinstituttet for å analyseres. Prøver fra 10 000 dyr ble analysert i 2016 og hittil i 2017 er 20 000 dyr testet. Rekorden for en dag er hittil 963 prøver. Dette er det mest omfattende prøvetakingsprogrammet siden kugalskap var på sitt mest intense på begynnelsen av 2000-tallet. Ved oppstart av prosjektet ble det gjort en oppgradering av maskinparken og bemanning ble styrket.
–Det har utvilsomt vært en slitsom høst med mange lange dager for flere medarbeidere. Men vi har forståelse for alvoret i situasjonen og at jobben må gjøres, forteller laboratorieleder patologi ved Veterinærinstituttet, Randi Terland