Her er utdrag fra Hjeltnes sin tale på jubileumsmiddagen:

Fiskehelserapporten inneholdt fra starten offisiell statistikk over listeførte sykdommer. Mange av disse er sykdommer som ikke forekommer i Norge, men hvor det var viktig å dokumentere dette.

For å kunne gi en god oversikt over helheten i fiskehelsetilstanden var det viktig å skaffe informasjon om mange tapsbringende sykdommer som ikke var listeførte. En måte å få denne informasjonen på var å spørre fiskehelsepersonell om hvordan de vurderte situasjonen. I begynnelsen ringte vi rundt og intervjuet over telefon, men nå er denne delen av informasjonsinnhentingen digitalisert og anonymisert.

I tillegg var statistikk fra Veterinærinstituttets diagnostikk en viktig kilde til kunnskap. Instituttet hadde lenge nesten monopol på all fiskesykdomsdiagnostikk i Norge og diagnostikken ble en viktig kilde til å kunne påvise nye sykdommer og utviklingstrekk. Med fremveksten av flere private diagnostiske laboratorier, trengs det nå samarbeid og avtaler med disse laboratoriene for å kunne fremskaffe et komplett datagrunnlag. 

I begynnelsen var rapporten begrenset til en oversikt over sykdomssituasjonen og en vurdering av denne. Laksefisk dominerte oversikten. Siden kom marin fisk til og rensefiskens helse fikk mer oppmerksomhet. Veterinærinstituttet har alltid hatt ansvar for all fiskehelse, men ansvaret for villfiskens helse ble understreket da villfisk fikk et eget kapittel i rapporten. 

Fiskevelferd fikk stadig økt fokus og fikk etterhvert et eget fyldig kapittel. Det ble naturlig å erstatte begrepet svinn i fiskeoppdrett med dødelighet. Rapporten var tidlig ute med å gi oversikt over dødeligheten og drøfte årsakene til dette. Dessverre har ikke utviklingen vært god.

Rapporten har møtt motstand underveis, blant annet fra enkelte i næringen som var uenige i beregning av dødelighet. Internt ble det stilt spørsmål om man skulle prioritere rapporten, så det ble gjort en ekstern evaluering. Det viste seg at brukerne var veldig godt fornøyd, og at det var et åpenbart behov for rapporten. 

Gjennom årene har rapporten gjennomgått en standardisering og fått en stadig bedre layout. Rapporten er blitt mer synlig og er i dag et felles referansepunkt for mange i og rundt oppdrett.

I sin spede begynnelse, ble rapporten skrevet av en person. I dag bidrar en lang rekke av Veterinærinstituttets medarbeidere samt kollegaer fra andre forskningsinstitusjoner og diagnostiske laboratorier på sine respektive spesialfelt. 

Det er veldig gledelig å se interessen rundt rapporten og hvordan den brukes som oppslagsverk og referanse gjennom hele året.